Startet i elleve tida fra Oksbåsen, det hadde regnet bra i morges, så vi ventet med å dra ut. Nå var det opphold og 14 grader. Skulle bli varmt idag, jeg stilte i ullstillongs, skulle ikke fryse idag nei.

Etter ti minutter var vi oppe ved husene i Oksbåsen. Og jeg innså at stillongs og ullgenser var noe overflødig idag, jeg ble kokvarm! Det  var nå godt det  da, frosset for mye i det siste, så genseren gikk nedi sekken, bretta opp ermene på ullskjorta og tuslet videre oppover.

Bedre å gå inni den skyggefulle granskogen, det var en deilig sommerbris inni skogen også. Nesten oppå Evjensslettet, satte vi oss i ei lita graseng og rastet en times tid. Var endelig blitt gammeldags god og varm, så deilig å strekke ut i den grønne sommerenga!

Oppå hogstfeltet var det for varmt, tenkte meg noen bilder av tyttebæra som blomstret så fint. Så vi hastet videre og ned i granskogen. Og der sto den i store, hvite knopper, Olavsstake. Artig å se at det blir bra av den iår også!

Men stillongsen måtte av! Så vi gikk innpå verandaen i det første huset i Årlia og ordnet med det. Litt trangt inni skogen, gjenvokst, vanskelig å få noen gode bilder av huset:

Ved kjentmannsposten i Årlia var vi ikke lenge, det sto opp en iskald vind fra Seljan, bedre å være inne i skogen:

Det var ikke mer enn et kvarter opp til dagens mål, Nord Årlia:

Her var det vindstille utpå vollen, der ble vi resten av dagen. Fant igjen godfølelsen, selv om kroppen ikke er god. Ble veid idag, 69 kilo. Normal vekta mi er 58kg. Som da betydde at jeg drasser omkring med ti kilo dødvekt. Håper nå endelig dosereduksjonen virker kjapt, så jeg får begynt å gå igjen, drygt med denne subbinga.

Uansett, så er Nordre Årlia en av de fineste plassene i marka. Her er en såpass langt til skogs at alle bylyder er helt borte, det er så godt å slumre i enga her med bare naturens lyder, fuglesangen og idag ståket fra tranene nedpå Seljan!

Utpå ettermiddagen samlet vi ihop fjelllduken og matgreiene og danderte komprimert nedi sekken igjen. Skulle ta en annen vei hjem, så litt fram til det. Her er sør Årlia i aftensol:

Fra Årlia gikk vi stien litt opp mot Evjensslettet, svingte så ned der det sto skilt “Knutsslettet”

Stien går nedover en tett, gammel granskog, ved halvveis er skogen fullstendig flathogst. Midt utpå hogstflata, er det en sval løvskog. Inni her er Stigerslettet, det er såvidt du ser huset fra stien:

Engene rundt og særlig foran var ganske blomsterrike, vi får ta oss en tur etter St Hans for å se om det er noen orkideer!

Vi ruslet videre og kom etterhvert ned på flata. Stien går igjennom tunet på Knutsslettet, som desverre er i nokså dårlig forfatning:

Klokka var over åtte, så det passet godt med litt kveldsmat her nå.

Siste biten til Oksbåsen ble å gå grusveien, greit nok det. Her er vi ved de store grasengene i Oksbåsen;

Tilbake til bilen i halv ti-tida. En av de fineste rundturene i marka dette, på luggume 6 km. Føler at jeg er igang igjen nå!

Utskrift