Vi satt lenge i gapahuken ved Lomtjønna. Fredelig, stille sommerdag, alt var bare bra. Jeg har fått vite at dialysen er rett rundt hjørnet, men den store gleda idag var at de stygge bivirkningene har sluppet, fotan er ikke så hovne lenger, jeg går lettere nå!

Storkenebb

Startet nedi Espa i ti-tida som vanlig. Pakket så lett som mulig idag, følte meg ganske bra. Tuslet oppover i retning Rasmusrommet, tok av etterhvert stien til Aunet. Jo sommeren er i ferd med å sprudle ut, allerede er strutsevingene slått ut:

Oppover til Aunet var det tett granskog, den er tatt ut, nå er det urterik bjørkeskog med mye fint å se på.

Firblad:

Liljekonvall:

Oppe ved Aunet hadde vi en lengre te-pause. Jo, det føltes bra idag, hadde da litt tempo igjen, får da nesten til å bøye knærne igjen!

Oppover den bratte stien mot Lomtjønna tok varmen sterkt, oppi det bratteste ville ikke voffen gå videre. Men jeg dyttet på, og lokket med svalende langhvil ved tjønna. Vi hadde vel nitten grader nedi Espa, nå var det mange og tyve. Lunsjen tok vi like etter kraftlinja, fant ei luggum blåbærtue i skyggen av ei gran, der hvilte vi ut en times tid.

Kom fram til Lomtjønna i fire-tida, helt vindstilt, så da gikk vi inni gapahuken for å finne skygge.

Vi ble her i sommervarmen et par timers tid.

 

Hadde vel fantasert om å gå runden om Kvitsteinan, men i denne varmen var ikke det noe tema.

Nedover stien mot Aunmyrene igjen kikket jeg omkring etter orkide-knopper. Det som blomstret utpå ei lita myr var bukkeblad, veldig flott nå!

Tilbake til Aunet i ni-tida, vi rastet ikke her, hele verden i vest bygde opp til regn, så vi tuslet bare nedover til Espa.

Hundkjeks:

Satte oss i bilen igjen i ti-tida på kvelden. Det ble en fantastisk dag, har vel fått tilbake litt av trua på ut på tur, er det eneste som virkelig hjelper!

Utskrift