Idag ville vi kose oss i sommervarmen i marka, gå langt nok, ha lange nok pauser, og målet var den trivelige vollen foran Nord-Årlia.

Vi startet i 10-tida fra lunneplassen østom Oksbåsen. Ganske stille, litt skyete, tyve grader. Skulle bli varmt idag!

Det er bare et lite kvarter å gå inn til Knutsslettet. Huset her er i ferd med å rase med, det er riktignok bra blikktak, men dette går feil veien:

Vi fortsatte videre opp hogsflata, midt i den står det igjen en gruppe bjørketrær, inni her er den fine plassen Stigerslettet:

Her også er forfallet kommet langt, det er vokst opp noen svære trær oppå taket, snart raser vel hele greia.

Vi kikket inn på den fine verandaen. Ganske forseggjort, bare så synd at dette ikke blir vedlikeholdt

Videre oppover hogsflata ble det i varmeste laget for meg og Borga, så vi gikk det vi greide for å komme inn i skogen på andre sida.

Inni skogen var det så greit, flere oppkommer med kaldt vann, voffen raste uti og ble stående lenge og drikke. Vi fortsatte videre opp stien og kom snart til Årlia, det tredje og innerste huset.

Huset er jo godt bevart, her spredde vi ut fjellduken og var lenge her med lunsjen vår. Deilig å bare være her i den kjølige skyggen! Jeg sliter med det psykiske, tida for dialysen er kommet. Er vel bra som det kan bli, fikk jo de svære ødem-greiene i fotan i slutten av mai, etter dosereduksjon går jeg nå så høvelig. Ganglag som ei and og det går fryktelig tregt da, men men…

Rundt omkring oss var mye av skogstjerne,  Norges vanligste blomst:

Vi tuslet videre til dagens mål, Nord-Årlia, her ser en så fint nedi Baklia og bakover til Vassfjellet. Hodet var stemt for en rundtur idag også, men fotan ville ha lang dupp.

Det var da egentlig like så godt, så vi flata ut oppå fjellduken i sommerenga foran huset, sovna kjapt begge to. Det var nå overskyet, nesten 25 og en fantastisk sval sommerbris som dysset oss i søvn!

Sommereng i Årlia, kan ikke bli bedre!

Etterhvert seg været seg mot kveld og det ble en kaldere gust. Vi gikk nå tilbake, og så oppå Evjensslettet for å se på Trollheimsfjella. Litt disig, men vi så da Dukfonna og Trollhetta:

Stormarimjelle er i fin blomst, den står nå overalt. Det ble med et par hundehår på bildet, Borga røyter fælt nå for tida:

Vi gikk nå stien rett ned til Oksbåsen, det ville jo bli en halvtime på grusvei det da i forhold til raskeste vei via Stigerslettet.

Nesten nede ved Oksbåsen fikk vi endelig sett flekkmarihand skikkelig! Hadde jo sett den tidligere på dagen, en liten spinkel en. Denne vi la oss ned ved – se bildet på toppen – var ganske bra utkommet. Sleit fælt med å få bilde av den, klokka var åtte på kvelden, ugreit fotolys i gråværet!

På tunet ved Oksbåsen så vi fram til en liten matrast og oppsummering av turen. Det gikk nesten ikke an, ikke før vi hadde satt oss, var noen millioner knott/ mygg over hele oss! Slengte over meg goretex jakka og klesset på oss MyggA så gikk det jo an for en stakket stund, men vi ble ikke lenge.

Tilbake til bilen ved 22 tiden. Det stundet til regn, kom da noen små dråper. Dagens tur ble en utrolig luggum tur for begge to, passe lengde, såpass at en kjenner at en lever, livet er det beste, og det er ut på tur!

Utskrift