Kjørte til parkeringa ved Knutslettet idag. Veldig varmt idag, nesten tyve, heldigvis slørsol, litt skyer og en god vindtrekk.

Etter en halvtime var vi ved huset, sørgelig nedfalt, så vi ble ikke lenge her. Mye fin flekkmarihand i myra omkring.

Gikk videre opp til Stigerslettet  – se bildet øverst. Hadde store forhåpninger om staselige orkideer i den gamle enga. Vi hadde en matpause foran huset, men nei, her vokser ingen orkideer. Gammel og gjengrodd sølvbunke-eng med mye bjørkkratt, tørr eng. Hvis det noen gang ble slått så kanskje, men det blir for tett for orkideer.

Videre oppover var det tidligere tett granskog, nå er det snauhogd og lyst nok for stauder og gras. Gullris var det mye av oppover hele hogstfeltet:

Etter en liten time var vi endelig oppe i Årlia. Det var lunsj tid, vi prøvde å sette oss ved benken foran huset.

Det var jo så fint å sitte der i sol og varme, og kjenne på den store gleda ved å være oppi Årlia igjen. Ble drygt nok idag i varmen, men gjorde så godt for kropp og sjel!

Det ble for varmt her. Borga peste bare værre, måtte finne et sted i skyggen, så vi gikk inn i skogen til det andre huset. Der var det ei fin glenne bak huset, med litt solstråler til meg og kald skygge for voffen!

Så da ble vi her en lang time. Det var nødvendig for å komme seg til hektene igjen!

Foran huset sto en enslig orkide — med grønne blad uten flekker. Joda, dette var en spinkel skogmarihand, ingen tvil om det. Det var jo bare en og noen flere fant jeg ikke i området.

Etterhvert ruslet vi opp til Evjenslettet. Går runden idag altså. Linnea er på høyden av blomstringa, prøvde å knipse den i solsteken. De fleste blomstene har falt av, litt er da igjen.

Det var nå blitt utpå ettermiddagen, og ikke så varmt. Nedover fra Evjensslettet gikk vi i deilig, skyggefull granskog.

Ved Oksbåsen kom vi over denne fine buketten med flekkmarihand, nesten hvit:

Den måtte jo fotograferes, men den sto i skyggen i ei lita myr, ble en utfordring det.

Kom ned i Oksbåsen i seks-tida. Sulten, men myggen var ivrig som vanlig. Derfor satte vi oss i åkerkanten med siste rest av matpakka vår, greit nok det, hadde utsikt utover Pikhaugen.

Ble en ny suksess denne turen, ser så mye lysere på livet nå. Denne runden Knutsslettet – Årlia – Evjensslettet – Oksbåsen er en hyggelig, liten marka-tur på 4-5 km og gir et fint tversnitt av marka vår!

Utskrift

Tags :