Endelig begynner det å bli normale temperaturer igjen, det var deilige 19 grader da vi startet ved Hulluflata i elleve tida.

Vi tuslet oppover mot Rødåsen, og kunne snart se at orkidesesongen er over for i år. Alt av nattfiol var nedvisnet og borte. Vi fikk glede oss over sommeren som enda var.

Oppe ved sittebenken funderte jeg en stund, kanskje vi hadde best av en slags trimtur idag. Rett og slett gå med et behagelig tempo innover mot Årlia og se hvordan kroppen fungerer. Stille, passe varmt sommervær, jo det skulle bli luggumt idag!

Etter halvannen time var vi oppå Evjensslettet. Vi slo oss ned på en rabbe i hogstfeltet, strødde ut fjellduken og hadde en lang sommerlunsj her. Jo turlivet har sine gleder, dette var mye bedre enn å sitte hjemme og pleie sine sår.

Det ble vanskelig å komme noe videre. Deilig vam sommer på 20 grader, lettskyet, vindstille, det var ubeskrivelig deilig å bare være her og glemme tid og rom. Hadde det bra!

Likevel, vi fortsatte over og ned i Årlia, mitt paradis i marka. Brukte en dryg time ned dit. En stor seier egentlig, hadde ikke trodd jeg greier dette lenger.

Men nå satt vi der og gledet oss over seieren, det er så lite gleder nå om dagene. Klokka seg mot fire og det var nok på tide å tenke hjemtur nå. Den ville bli dryg.

Så vi fikk gå på over og ned mot Rødåsen igjen. Var jo bare tynt sommerkledt, kveldene er blitt kalde igjen, sekk kan jeg ikke bære, så noe ekstra tøy hadde jeg ikke med.

Etter en par timer var vi ved sittebenken i Rødåsen igjen. Kvigene var helt fredelige, greit å ta seg en hvil her nå. Tilbake ved Hulluflata litt etter åtte.

Fikk en fantastisk solnedgang bortover skogen da vi kom inn i bilen igjen. Veldig oppmuntrende med dagens tur, lever litt bedre og lengre med dette!

Utskrift