Det har regnet på syndeflodvis, men nå søndag meldte yr om noen timer opphold og mulighet for sol. Som vanlig pga dialysen kom vi oss ikke avgårde før i elleve tida, men da var det sannelig oppholdsvær etter tre døgn med regn!

Vi startet fra Hulluflata i bra oppholdsvær og oppi hogstfeltet surret folk omkring etter bæra. Var litt usikker på starten idag, men med melding om mye regn var det vel best å gå opp bratta på Raudhåmmaren først, så tusle hjem inn i skogen  til Rødåsen senere på dagen.

Det vart tungt oppover bratta i skogen. men vi gikk den på halvtimen, så det rører seg litt ennå. Vel oppå den store hogstflata var det godt med kvile på den store stubben vår. Her oppå er det mest gras, lite tyttebær. Vi knipset noe bilder mot Trollheimen, men den forsvant mer og mer, været kom rett på oss. Det begynte med et par små dråper, men det var ingen tvil, på med regntøyet i full fart!

Videre utpå Rødhåmmåren varierte det mellom regn og solstreif! Vi fikk faktisk ha lunsjen vår i oppholdsvær, det var jo trivelig!

Nå kom det en del markatrimmere også, utnyttet pausen i det store regnet.

Vi tuslet videre oppå Rømmesmyrene. Måtte utnytte dagen mens regnet holdt opp, sannelig kom det flere lange solstreif! Vi tok oss lange tepauser ved  hver av hvilebenkene, deilig med sol i fjeset for første gang på dagesvis.

Så smått ruslet vi nedover til Rødåsen. Sånn halvveis kom regnet, det store regnet. Jeg gikk jo i goretex regndressen og hadde det tørt og bra. Men Borga, stakkars Borga, ble umiddelbart gjennomvåt. Det regnet hardt og vel, sånn omtrent som å stå i dusjen med full åpning på kranen!

Vi plasket nedover til Hulluflata, flere mere eller mindre våte turgåere kom hastig forbi. Endelig etter en time i striregnet var vi under tak i bilen, Borga sukket høyt da hu jumpet oppi. Jeg fikk sannelig  testet den svindyre goretex jakka og buksa mi idag, til min store glede var jeg tørr, knusktørr. Så det fungerer tydeligvis disse goretex greien, jeg var også tørr nok i fjellskoa mine av goretex.

Enda en lykkens dag, selv om avslutningen var ubegredelig våt. Jo, det er slik man kommer seg på fote igjen!

Utskrift