Idag ville jeg ikke ut, bare være hjemmesøndag og kose meg med lørdagsavisa i Stresslessen. Da jeg kom til yr.no, så jeg turdagen som var i vente idag!

Kom oss ivei litt etter elleve fra Ulvåshytta. Ganske klart, ganske stille, ganske få minusgrader og ganske lite skyer. Nå kunne sola bare komme!

Vi gikk på oppover Markaløypa, nypreppa spor, godt å gå!

Det kom mye folk idag ja, mest trimmere men også familier med barn ivrige på ski. Vi satte oss på stubben vår i Rognlia som vanlig med vår varme tekopp og studerte folkelivet som for forbi.

Så jo med lengsel oppover turstien til Stormyra – noen hadde labbet oppover for noen dager siden – selvom det ville blitt en fantastisk tur, var det for drygt for oss.

Så vi gledet oss med det vi fikk og satte oss på tyttebærtua på kanten av Rømmesmyra som vanlig. Hadde oss en bedre lunsj, hadde det mye bedre her enn i sofaen. Varmen sørget fjellduken for – ble ingen særlig sol idag, lette skyer drev inn fra sør – sola kom aldri igjennom skyene.

Etterhvert tuslet vi ned i Rognlien igjen. Merket noe fantastisk. Jeg gikk litt lettere og litt raskere idag! Kanskje, kanskje? Det er jo øvre Rødåsen, hvilebenken, som er målet. Har vel nesten avstanden inne, men med så kort daglengde tør jeg liksom å gå langt…..

Tilbake til Ulvåshytta igjen i halv fire tida som vanlig, skifolket var  kommet ned, nye var på vei opp for lysløypa ikveld.

Glad nå! Dette er livet!

Utskrift