Mistet motet helt under den lange kuldeperioden i februar. Idag var det endelig godvær og levelig temperatur igjen.

Kom oss oppi Ulvåshytta halv elleve, bare 5 minus, men en iskald sno! Vi tuslet bortil markaløypa, perfekt preparert. Vinteren er på sitt aller fineste nå, mye snø i marka, vi så fram til å komme oppi sola!

Men det ble full stopp oppe ved stubben vår. Jeg var helt utkjørt, på felgen. Så det er slik det er å bli sittende i sofan for lenge. Huff, trodde ikke det skulle bli så ille da.

Tekoppen og brunostskiva gjorde så godt!  Ble mye bedre og i humør til å fortsette. Det som var det store idag var at endelig kom sola ned til stubben og varmet oss så godt!

Så vi tuslet videre og kom endelig oppå Rømmesmyra i ett-tida. Nå begynte det å bli folksomt, vi var likevel blant de første idag. Tanken var et sekund å gå ned til Rødåsen, men så dårlig form som jeg var nå, ble det ikke aktuelt. Selv om dagen var lang nok nå.

Ved furua oppa kanten til myra, pakket vi ut sekkens innhold.

Borga oppå jervehiet, jeg med den gode salami skiva og glovarm  te. Sola varmet vel godt nok, men etterhvert ble den bak noen lette skyer. Påskestemningen holdt seg likevel, det er virkelig mars i marka nå!

Vi tuslet videre ned til bekken, men snudde der. Kjente at føttene ville ikke ha mer tur, jeg var forsåvidt uthvilt etter timen ved furua. Så vi snudde her.

Så da labbet vi  oppå myrene og nedover igjen. Nede ved stubben igjen, var det slutt på kreftene. Jeg seg tungt nedpå stubben, nesten redd for at jeg kom ikke lengre.

Men. det slår aldri feil – et par deilige brunost skiver med den gode teen min – så lysnet livet igjen! Men den dryge halvtimen ned til Ulvåshytta, ble i drygeste laget likevel.

I baksetet var det klart, det må ikke sittes inne i sofaen. Må ut og holde seg i bevegelse! Idag etter dagens tur, ble livet levelig igjen, året har lysnet igjen.

Utskrift
Tags :