Dagen idag skulle bli usedvanlig, vi kom i nærheten av noe stort!

Kjørte oppi Espa og tuslet ivei i halv elleve tida. Det var en usedvanlig dag, vakkert varmt påskevær. borti fem varmegrader og nesten stille. Brøyta vei opp til Gabriel Rødåsen, så det gikk greit opp til Oksbåskrysset.

Der hadde vi en tepause, var sliten. Det gikk så usedvanlig tregt, Borga trakk det beste hu kunne, men jeg fikk ikke opp farten.

Men nå var det så fin påskestemning, jeg fikk igjen motet og stappet dunjakka i sekken og labbet videre innover Oksbåsveien.

Det var brøyta, men en del nysnø  hadde kommet de siste døgn. Gikk da greit innover, bare slak stigning. Måtte ha en pause halvveis for å stramme skoa, de var så “rare” idag. Målet ble mer og mer klart – Oksbåsen! Det greier jeg nå på en god dag som denne!

Sånn halvveis til Oksbåsen fra skiløypa (bildet over), inni skogen, møtte jeg veggen. Helt klart, jeg skulle ha spist maten min før jeg dro oppover. Det var ikke brøyta, men traktoren hadde kjørt oppover. Det ble i drygeste laget, hadde for lite tempo, ville ikke kommet ned til Espa før i sju-tida.

Det var bare å tverrsnu, Oksbåsen får bli en annen dag. Gikk ned til skiløypa igjen, hadde en lang matpause. Borga sovnet umiddelbart oppå Jervhiet sitt.

Vi ble sittende lenge og vel her, men etterhvert dro det seg over skyer, det ble litt kaldere. Dro på dunjakken igjen og bega oss på heimtur.

Det ble drygt ned til krysset. Og en matpause der var helt nødvendig.

Nedover mot Espa kom det ganske mange på luftetur, de hadde vel gått opp fra Evjen. Vi kom tilbake til bilen halv seks. 

Og sola glimtet til igjen som snarest! En perfekt dag, det er slike turer som får meg igang igjen!

 

PS:

Da jeg kom helt heim, fant jeg ut hva var hovedproblemet idag. Jeg hadde ikke på de gode, sterke turskoa! Hadde snørt på et gammelt, utslitt par jeg bruker på kveldsluftinga. Sukk, det var en tabbe, ødela nesten turen idag. Trikset med stjernesola er enkelt, minste blender, jeg bruker f 22 idag, var nok sol til det.

Utskrift