Kom oss aldri opp i rett tid idag, selv om det er avgjørende å ha seg ut, kroppen vil ikke på tur.
Først i 12-tida var vi oppi Espa, bra det er lange nok dager, når kroppen ikke vil. Veien oppover, ja den var nyvannet skøyteis, så det var bare å ha på seg broddene tvert. 5 grader idag, gråvær, hissige vindkast. Ble bedre da vi kom oppi skogen, men jeg hadde nok kledt meg for tynt idag. Så vi måtte dra på tempoet etter Oksbåsen-krysset. Hvor vi hadde en kort tepause.
Vi kom til Gabrielrommet. Der måtte vi lage oss reir og ta lengre lunsj. Klokka var halv to, tid for det nå. Så vel at noe langt ville det ikke bli idag uansett, for guste vær, men herfra var det da snøføre, mye bedre enn isen vi gikk på hit.
Etter en times lunsj i vindstillla inni skogen her, tuslet vi videre. Hulluflata måtte vi da få til idag. Tempoet ble vel så som så videre også, men vi sleit no med det, Borga dro så hardt hu kunne først.
Sannelig kom det en solstråle like før Hulluflata! Den nøt vi lenge og vel, men det varte ikke lenge.
Kom oppå Hulluflata i tre-tida. Det fristet veldig å traske på videre opp traktorsporene, men innså vel at vi hadde fått nok tur idag.
Ned til Gabrielsrommet gikk det da greit no, fast og fin kramsnø, greit å få opp litt tempo. Så ventet skøyteisen, men like før Oksbåskrysset hørte vi en knasende lyd bortover skogen! Det var bonden, kom ned med traktoren igjen, kjørte med piggkjetting! Jeg ropte høyt hurra, inni meg, nå ble hjemturen bare koselig!
Vi hadde vel god tid nå, så en tepause gjorde godt her. Og sola, sola kom igjen for fullt, å hvilken herlig aftenstund i marka!
Etterhvert tuslet vi ned i Espa igjen, på nyknust isvei. Det var så greit at, Borga fikk gå først og trakk så fint!
Ble en ny høytidsdag, trass i gråværet. Jeg trenger slike goddager, ofte. Dager som dette gjør livet verdt å leve!