Etter trasige dager på OSS, ble det i dag en anledning til å nyte årets vakreste eventyr. Som vanlig startet vi fra Espa i elleve-tida, men idag regna det lett, det var ikke så dumt med vinterulla alikevel. Men snøen har gitt opp, mye barflekker innover skogen!

Trasig det da, med det lette regnet. Men nå var jeg kledt for det, ingen dunjakke, sterk skalljakke idag, synd på voffen da, selv jeg forble knusktørr resten av turen.

Oppe ved krysset til Oksbåsen, så vi at her var var “brekanten”. Videre oppover var det minimum en meter snø på flatmark.  Men Oksbåsveien var jo brøyta, så vi tuslet innover skogene, men kunne vært koselig med sol da.

Oppe ved Markaløypa var det greit skiføre idag, men vi så ingen. På en måte fristet det å labbe ivei til Kvitsteinan, men vi styrte ferden videre oppover. 

Lette etter en fin rasteplass, men med duskregnet var det ikke så lett det.

Tenkte vel tanken på verandaen, men regnet fortsatte så smått, så vi måtte søke skjul i entreen på hytta. Håper det var greit.

Her satt vi en times tid og koste oss. Det var nå ikke så kaldt, den gode, varme teen og brunostskivene varmet så godt! Pussig, sannelig kom det et par solstråler og det ble rett og slett solskinn i gråværet!

Borga var bra opptørket  og uthvilt så da gikk vi tilbake for å se på vårens komme. Mye folk etterhvert, en del hund som Borga ble ivrig på:

Tilbake til krysset gikk vi rett opp til høyre, nå måtte vi se! Joda, det var grønt nok i skogbunnen!

Og sannelig der sto den  – nesten i full flor!

Jeg hoppet inn i skogen og la meg langflat foran den, endelig er den kalde tida over, nå er det vår!

No livnar det i lundar, 
no lauvast det i li,
den heile skapning stundar 
no fram til sumars tid.

Det er vel fagre stunder 
når våren kjem her nord
og atter som eit under 
nytt liv av daude gror.

Borga la seg langflat like ved og snorket fornøyd ganske snart. Mens jeg drev på med salmesangen, prøvde jeg å ta bilde av vakkerheta.

Etter matbit og teskvett var vi godt nøgde med dagens høytid, nå var det barmark ned til Espa igjen.

Tilbake ved bilen i sju-tida. En perfekt dag som ga alt, den betydde alt, livet er begynt igjen, nå har jeg fått den ekte gleda med turlivet igjen! Hurra!

 

 

 

Utskrift
Tags :