Startet tidlig idag, ved 10, prøve å gå opp bakkene før sola fikk ordntlig tak. Det var allerede 19 grader, en ørliten bris her, men oppover var det blikkstille.

Fremdeles fin kvitveis ved Ulvåshytta, oppå myrene står nå kvitlyng så fint! Hadde en lang matpause oppå Stormyra, Borga pustet bekymringsfullt heftig, men etter en time ble det bedre.

Gikk nå ned veien ned mot Årlia. Håpet at vi skulle få mer skygge og vind på nordsida av marka, men nei, sola stekte bare værre og det var blikkstille.

Nede ved Årlia kom vi i fire-tida. Det gikk ikke an å sitte på benken i halvskyggen, for varmt! Heldigvis var det mye vann i marka nå, Borga hoppet stadig av stien og nedi et vannhøl.

Så det ble vest-huset i Årlia som ble redningen – i den dype skyggen på verandaen, satt vi nesten to timer med aftensmaten.

Nå var vi klar for den dryge veien tilbake, ville ikke ta snarveien tilbake der vi kom, men runden over via Rødåsen.

Oppå Evjenslettet var det vel like stekvarmt i seks-tida da vi kom, dog en liten vindgust gjorde det levelig.

Og ned mot Rødåsen  er det jo fine bekker som Borga fikk drikke lenge og vel av.

Vi tok bare en kort tepause nedi Rødåsen da vi kom dit i åtte-tida. Begynte å ane at det var litt lite mat for denne lengre turen!

Oppå Rømmesmyra i ni-tida, tok en lang halvtime her. Vi var litt for slitne nå. Men med et par brødskiver snudde humøret seg til det mye bedre!

Kom til Ulvåshytta igjen litt før ti. Jeg var absolutt på felgen, og Borga var lite interessert i mer tur! Og millioner av hissige mygg!

Denne 7 km turen ble litt avgjørende! Jeg greier fremdeles de litt lengre markaturene, selv i slik sterk sommervarme, Hurra! Jeg lever!

Utskrift

Tags :