Kom oss veldig sent i gang idag, først halv tolv kom vi igang fra p-plassen innom Knutsslettet. 25 grader i skyggen, en ørliten trekk, men den stilna helt da vi kom inni skogen. Rett og slett grudde oss, for varmen, og varmt ble det!

Det var godt å komme inn i skogen, fikk litt fred for varmen på tur over til veien fra Vekta i Viggja.

Hadde en liten tepause i stikrysset, men erfarte smertelig at sommerens store plage, knotten, ville gi oss lite fred i dag. Jeg måtte haste videre idag også, finne en plass med mindre åt. Det fant vi heldigvis i et gammelt kuråk ved sommerfjøset i Baklia, noe ufyselig plass å sitte i, men vi fikk en times fred og ro i skyggen. Da vi brøt leir, enset jeg hva som var under oss. Maur, flere breie maurstier, men de hadde ikke enset oss, bare jobbet på under fjellduken mi!

Nå var vi kommet til Baklia. Hadde vel en tanke om å se oppom, men i denne varmen holdt vi oss i skyggen.

I veikanten var nå flekkmarihand iferd med å blomstre:

Like ved var vi ved Seljan, helt “bakerst” i Markaløypa i Ulvåsmarka.

Her er det noe fine sommerenger som Borga freste rundt i:

Med mye fine tveskjeggveronika:

Satt lenge her og funderte på livet. Sannelig, når den varme, fine sommeren først ER her, så blir livet for besværlig. Nå var det for mye som svidde og stakk, og en ubarmhjertig sol som stekte så varmt. Husker godt fantasiene i vinter under snøgranene, en glemmer visst alltid  sommerens besværligheter.

Tenkte jo oss oppå brynet ned til Hølbekken, en lett tur i høstkalden. Med for lite vann til Borga og turgubbe som besvimte i varmen, ble det retur her nå.

Ved bekken i Baklia ble den første virkelige hvilepause, Borga freste uti og ble i bekken lenge og vel.

Ute på myrene blomstret myrklegg så fint:

Vi gikk opp veien igjen, og prøvde oss på matpause i stikrysset igjen. Det gikk bra det, bare mygg og jeg hadde smurt meg godt, den plaget ikke.

Vi gikk over skibrua i Markaløypa. Snedig, det hadde jo gått to timer siden bekken. Men Borga hoppet fra brua og nedi bekken! Tørst hund!

Nå var det bare en halvtime igjen til p-plassen. Jeg tenkte seriøst på å gå opp til Stigerslettet men det ble ikke aktuelt, vi var for utslitt av varmen til det.

En deilig tur trass den sterke varmen. Der vi satt i den gode skyggen i Seljan, vars vi  at livet er det beste, trass all motgang!

Utskrift

Tags :