Idag vil jeg minnes sommerdagen jeg kastet bort. Lærer aldri. Noen hjemlige problem. vel, vel, men de kunne vært løst dagen før, man kaster ikke bort de sjeldneste sommerdagene!

Først i 12 tida kom vi oss oppi marka, godt godvær og gikk i t-skjorte og synes det var varmt. Så regnklærne ble igjen det er jo sommer og varmt! Lærer aldri!

Bortover myrene oppover var nå den fine rose-urten myrhatt så fint i blomst, en av sensommerens flotte!

Vi gikk nå bort til stubben vår og spiste lunsjen vår. Hadde det fint her, men det murret i hodet at nå burde vi vært oppå Evjenslettet, frisk sommervind og utsikt inni Trollheimen.

Så fortsatte vi oppover. Følte meg veldig god og rask idag, det var vel været! Jo, det var vakkert og fint oppå Evjensslettet nå, men det begynte å dra seg mot ettermiddag, vi så med mismod de tunge skyene kom seilende mot oss fra vest.

Trollhetta var ennå klar og fin!

Sånn etterhvert tuslet vi ned til Årlia. Hadde vel gitt opp dagen nå, uff at sånt skal skje!

Men vi satt nå der og koste oss en times tid. Dog, nå kom været, vinden tok seg opp og et par lette regndråper for forbi.

Tuslet etterhvert opp til Evjensslettet. Var bare fem da vi kom dit igjen. Intet regn, uff vi skulle vært i Hovslettet på denne tida idag, det ville ikke vært problem, det ble da ikke noe vær.

Mens vi satt der og fremdeles koste oss med utsikten, kom det sannelig ei regnskur. Den kom over Hovshaugen, merket den ikke før den var der. Knipset myk kråkefot mens vi satt der.

Men vi brettet over oss fjellduken og bare lot det stå til. Fremdeles varmt!

Sånn i halv sju tida var nedi Oksbåsen igjen, ble da aldri noe regn å snakke om.

Til bilen i sju-tida, jo denne dagen skulle vi hatt langtur, ingen av oss var slitne idet hele tatt! Skulle gått runden ned til Knutsslettet nå, ville vært luggumt det.

Idet jeg lempet inn sekken og sånt, begynte det å regne for alvor!

Ja, ja, da kom det likevel da. Satte meg i baksetet og spiste resten av matpakka, begynner å bli “vant” med det, dagen var ikke ødelagt, men vi skulle ha:

Carpe diem, quam minimum credula postero…….

som vel betyr noe sånt som grip dagen, du aner aldri hva morgendagen gir.

Utskrift