Idag var det meldt sjeldent godt vær, det har vært litt kaldt i det siste, men med 19 da vi startet i elleve tida fra Hulluflata, lå det an til å bli varmt idag. Idag la jeg igjen alt av teknikk untatt mobilen, bare en genser og maten. Ville nyte vær, kose oss, kanskje få opp litt fart, ville se om jeg er blitt noe bedre fysisk av disse turene i marka.

Oppå Øvre Rødåsen etter en god halvtime, blomstersesongen er  på hell, men en del perikum er snart i blomst. Fant vel ut idag at jeg har nå en fart på 2 km/t, det er jo litt bedre enn stilllstand. Og jeg går motbakkene! Mye bedre enn å kreke seg opp et halvt skritt i gangen.

Bestemte oss etter en tekopp å gå letteste veien til Stormyra, hovedrasten idag. Altså via Hovsslettet. Gikk greit opp dit, men vi greide ikke å sitte på benken, for sterk sol. Så vi la oss i skyggen av huset, såpass lenge at Borga fikk igjen pusten.

Etter en halvtime var vi på Stormyra, dagens mål. Der ble vi en times tid, for å være sikre på at begge var fullt restituert etter glovarm tur så langt. Begynte å fantasere om å dryge turen helt utpå Rauhåmmåren. Får være måte på i denne varmen, men ville bare blitt en time lenger det da.

Trivelig opp fra Ulvåsen til Rognlien. Mye folk ute på trim denne varme ettermiddagen.

Kom opp til rasteplassen vår oppå Rognlien i seks tida, hadde planlagt en fin rast i lavere sol. Men nei, for varmt, måtte trekke oss inn i skyggen.

Nedigjen til Øvre Rødåsen etter en grei time. Satt nå der og spekulerte begge to. Dyra var ikke her oppi, så vi fikk en fredfull  kontemplering over livets harde irrganger. Det var ikke så værst dette, legge igjen det meste, bare rusle innover marka med bare det aller nødvendigste. Kom nærmere meg selv og mer nær granskogen! Og Borga var lite sliten, hun hadde fått gått mer idag, slapp alle de rare pausene som jeg bruker å lage.

 Etterhvert var vi tilbake til Hulluflata, med en lav sol over skogen!

Gledet oss over livet med resten av matpakka i baksetet.  Dette ga mersmak, det enkle er oftest bedre, vi må ha flere slike tura  Borga!

Så glade over nytt liv, var murringen over neste dags lidelse, greiere å bære.

Utskrift