Idag skjedde flere store ting. Først og fremst, lidelsene for Borga er over, har knapt sett voffen så lykkelig! Det er endelig blitt kaldere i været, går an å være på tur nå!

Startet ved elleve i Oksbåsen, ganske hyggelig vær, lettskya finvær. Og det var ti –  10 – varmegrader, hurrra! Nå går det an å være på tur igjen Borga!

Som vi tuslet opp til Evjensslettet, så grånet det på. Vel, vel ble vel en regnskvett idag også.  Voffen var som født på ny, freste rundt omkring oppover!

Oppå høgda laget vi oss reir som vanlig og satt en time med maten vår. Så smått tuslet vi nedover til Årlia. Og så kom første regnskura. Da ble det omkledning, var ukomfortabelt med teknisk t-skjorte i dette normale været, ullskjorta gikk på!

Opp bakkene til Årlihøgda, gikk det radigt. Trodde ikke det skulle skje, men det var skikkelig turvær nå, begge storkoste seg!

Stormyra hadde vi ny lang matpause. Måtte se an været. Det hadde vært opphold siden Årlia nå. Men regnet kom sigende mot oss, en bred front fra Omsfjellet til Fosen i nord. Stakkars Borga så fint som det var idag, blir våt idag.

Noe lang tur var ikke å tenke på da, så vi tok strake kursen til Hovsslettet.

Regnet kom ja, nesten i det samme vi begynte å gå fra rasteplassen, heldigvis sånn smått og forsiktig.

Oppå Hovsslettet tok vi et par brødskiver før vi fortsatte. Første gang på lenge at det gikk an å sitte på benken! Oppholdsvær nå.

Videre ned til Rødåsen gikk det radig, har ikke gått med sånn tempo i år. Fikk litt troa på at jeg kan komme meg til beins igjen!

Borga stakkar, fikk sine plager idag også, det var så hjerteskjærende det som skjedde nedi krysset til Rødåsen. Borga ville til høyre, det var korteste vei heim!

Akkurat da, kom legehelikoptret fra Trondheim, fløy fort og helt nedi trekronene rett over oss. Skjønne ikke det, de flyr vanligvis med god høyde.

Borga ble intenst vettaskremt av bråket fra helikoptret, begynte å skjelve voldsomt, peste og bar seg! Og skulle hjem, tvert, begynte å sprinte i retning mot Rødåsen.

Jeg ble skremt av voffens reaksjon, men hadde intet valg, mått dra a med meg oppå Evjensslettet igjen. Prøvde å vanne voffen nedi bekken, men ville ikke ha!

Noe tempo opp dit ble det da ikke, kun lidelse og skremt Borga.

Endelig  kom vi oppå høgda, vurderte en matpause, men det var ikke tema nå. Som en rakett freste voffen ned stien mot Oksbåsen!

Nå fikk jeg virkelig prøvd tempo! Synes det gikk fint, jeg langet ut med fotan, og etter snaue kvarteret var vi nedpå lille hogstflata hvor vi så ofte raster. Borga var endelig kommet til ro, og fikk godt med pellets.

Til bilen var det full fres, synes jeg gikk med noe ala fult tempo, det er lenge sida sist.

Ved bilen i sju-tida, nå begynte det å mørkne, svarte skyer seg inn  fra vest, regn.

En av de beste turene i sommer, synd med det helikoptret da. Men vi fikk nok igjen turgleda idag, nå blir det bedre for begge!

Utskrift