Det var ille å komme seg ut i dag, søndagen som var så fin i starten, men regn til kvelds. Må skjerpe meg, snart er kveldene for mørke! Nåvel halv tolv var vi på vei oppover fra Oksbåsen. Som vanlig var Borga livredd og måtte dras oppover. Helikoptersaken satt i ennå. Mye folk i marka allerede, og flere kom stadig til, utfartssøndag! Kjell kom ruslende nedover og hjem, hadde en god og trivelig prat med de.

Ved stubben måtte jeg ha ei brødskive for å fortsette. Humøret på begge steg nok etter den varme tekoppen.

Oppå Evjensslettet satte vi oss i reiret vårt – lenge og vel. Yr meldte tydelig nok at dagen holdt på å gli over i eftans regnbyger. Men vi fikk nå en times kos i høstsola.

Da vi gikk videre kom skura, og goretex klea kom på. Fikk de aldri av igjen, tynnkledt idag også, godt med et ekstra kleslag.

Nedi Årlia var det først lang vannepause nedi bekken, Borga var i humøret igjen.

Satt ei stund og spekulerte på stubben ved kjentmannsposten, har flerret forbi tanken om å ta de postene som i gamle dager, men….

Etterhvert surret vi videre oppover veien. Borga var vel ikke så lysten, mintes vel de dryge og varme bakkene ved Damdalen.

Det var nå ikke den tanken nå Borga, vi skal til Nord-Årlia for en bedre aftens bespiselse!

Nord-Årlia er blitt favoritten i marka. Pent her, fint å raste på benken.

Vi var her i fire tida, og ble lenge og vel. Borga fikk etterhvert den store roen, klar til nye dyster!

Rett over dalen ser vi jo Baklia:

Det regnet ikke i det hele tatt da vi var oppi  Nord-Årlia, ja sola tittet fram rett som det var. Men etterhvert sluttet den med det, gråvær og en intens kalde sneik seg inn fra vest. Da måtte t-skjorta av og på med ullskjorta. Begge så fram til og var nok glade for heimtur nå.

I stikrysset ved Sør-Årlia var det ingen tvil, voffen ville ned til venstre, retning Knutsslettet. Snedig syn hver gang! En ting at hu tar stien til venstre, som om hu vet at det er stien heim. men Borga gjør nok det da. Men også farten og sikkerheten på stien nedover! Sånn litt nedi er stien utydlig, går over et myrdrag, men voffen har stø kurs på sør-sida av myra, ingen tvil – drar hardt!

Utpå hogstfeltet tar vi alltid en pust i bakken på en bestemt stubbe. Ser an været, ser på bæra. Joda, her blir det mye tyttebær snart!

I seks-tida var vi ved Stigerslettet. Lang og god matpause som vanlig, lengre enn lang hvilepause. Følte hadde bra med tid, så vi bare var her ei god stund. Det er ingen mobildekning – ingen sms, intet mobilnett – i det hele tatt akkurat her, Stigerslettet er fin plass for å være helt alene uten noe forstyrrelser.

Litt før sju var vi nedpå veien ved Knutsslettet. Kommer langt med et kvarter mot Oksbåsen. Men det er jo grusvei, syns det er hardt å gå på da. Ikveld fikk jeg litt rytme og tempo, det var jo litt artig å føle på!

Satt i bilen i Oksbåsen og koste oss med brødskive etterpå. Borga var kliss våt! Regnet kom det, noen minutter etter vi startet fra Knutsslettet. Innstendig høstregn! Så idag greide jeg strekningen på 20 min, med regn som tempoholder. Husker godt i sommer, da var det halvtimen som gjaldt.

En herlig dag da allikevel. Det glir over i kalde høsten nå, men solgløtta vi fikk var herlig varme.

Utskrift