Kom oss i vei halv tolv, fra Hulluflata. Gikk radigt opp til Øvre Rødåsen. 13 grader, lettskya, men iskald gust fra skogen. Borga ville ikke idag heller, livredd og skjelven, akkurat som hu er på nyttårsaften. Vettaskremt altså, begynte straks etter bilen, idag var det kaldt og fint, lett for voffen skulle være.

Hadde vel bestemt meg å la Borga bestemme turen i dag. Men når a slett ikke ville, strittet imot ved bilen, var det rått hjerteskjærende det som forløp nå. Jeg dro henne med meg, hu hang etter som et drivanker. Etterhvert seg tanken inn, vi går hjem setter oss i sofaen slutter med disse turene. Nå vil det få fatale følger for meg, så jeg fortsatte å dra. Hadde jeg bare hatt en venn som kunne lufte a så kunne jeg bare fortsatt med disse livsviktige turene mine alene.

Oppi Øvre var vi en time, jeg spiste en lengre lunsj.

Som vi ser av bildet under, er den første nysnøen på plass i Trollheimen. Et sørgelig syn, nå er alt av blomster forlengst over, det var den sommeren. Jeg felte mange tårer over den kjensgjerningen.

Så smått tuslet jeg videre med voffen på slep, med halen godt i mellom beina. Passerte helikopter stedet, da sto a stille, helt stille, vil ikke mer!

Jeg slepte a oppå høgda likevel og etter en trekvarters slit, var vi på bursdagsfeiringa i Hovslettet. Det som skulle bli en høytid og glede, ble bare sorgen. Bursdagskaka var en sætre kjeks, noe mer ekstra-avaganse hadde jeg ikke råd til, uansett så skal ikke voffen ha slikt.

Etter en times dyp mismot sto det klart, været kom med stort regn, vi fikk ikke fred for det heller. Så vi labbet heim. Måtte dra på ullskjorta, var tynt sommerkledt, men det er det definitivt  slutt på nå.

Brukte bare en time ned til Øvre igjen, Borga hadde nok fått ferten av heim, men dro ikke, bare ruslet slukøret og hang med hodet. Idet minste var hun først nå da.

Matpause ved Øvre Rødåsen, klokka var fire. Voffen krøp under bordet som sist, da vi skulle gå igjen, blånektet voffen å komme opp, måtte ta a i skinnet og løfte voffen ut og opp.

Dro hjem fem. Nå var dagen på alle måter brakt til ende, det begynte å regne, først forsiktig så silte det ned. Uten tvil den dårligste dagen ut på tur, nå tviler jeg på om jeg skal fortsette. Når min beste venn ikke vil, så er det liten vits i dette.

Utskrift