yr.no meldte rett og slett mye regn hele dagen, med enkelte solgløtt…
Vi startet litt før halv tolv i Oksbåsen, silregna hele veien. Åtte grader, vindfull dag. Sannelig fikk vi opphold da vi startet, ble enklere å få på regndressene.
Ikke lenge etter begynte silregnet igjen. Alt var klissende vått. Tenkte vel en tepause ved stubben vår for å sjekke bæra, men det gikk bare ikke an det.
Så tasset videre oppover. Voffen var forbausende med, men gikk bakerst, mer og mer mismodig for alt regnet. Spurte hvorfor ikke i morra? Da ble det godvær! Nei, da skal jeg ha en dag i lidelse på dialysen!
Tenkte mye på reiret vårt oppå Evjensslettet. Gikk ikke an, alt fløt.
Var forbausende mye folk, hele gjengen ganske preget av alt vannet som strømte ned, utpå tur aldri sur!
Nedi Årlia fant vi endelig en tørr veranda. Ble der en lengre time. Fikk skrelt av det våte, ristet det, det måtte jo på igjen etterhvert. Men det ble kaldt, jeg hadde bare den tynne ullskjorta, tiden er inne for vintertøyet.
Hadde bestemt meg for å fullføre dagen opp til Nord Årlia. Ble stående nedi Årlia, nei været ville ikke gi seg, vi går heim Borga!
Så lykkelig og full fres voffe, er det sjelden jeg ser!
Borga vet korteste veien ned til bilveien. Med meg bak som drivanker, halset hun nedover i full fart!
Jeg pauset på stubben vår øverst i hogstfeltet. Duverden så mye fullmoden tyttebær!
Spiste opp matpakka i Stigerslettet. Angret litt på det, klokka var bare tre, og nå skinte sola! Akkurat som meldt på yr!
Vi skulle vært oppi Nord-Årlia nå likevel. Men, men, alt var jo ganske vått, det ville ikke bli tørt før i morgen.
Ruslet ned via Knutsslettet og gjennom dyvått ospekratt til veien. Oppå Oksbåsen etter en halvtime. Tenkte for mye på at turen idag var altfor kort, men nå var løpet kjørt.
Tilbake til bilen fem, i et strålende høstvær med sola høyt over det hele!
Vi fikk nå turen vår, gladere til sinns, og bedre rustet til nye utfordringer.
