Hør, hvor min Glæde
Klang fra alle Dale,
Her, hvor min spæde
Blomst er lagt i Dvale,
Her vil jeg sprede
Om min dunkle Rede
Vingen, og vente min Blund.

Varm, vakker høst, mye vind, masse farger, gråvær. Var halv tolv da vi startet oppi Oksbåsen. Gikk veien ned til Knutsslettet for en forandring. Så bra at stien er ryddet!

Oppi Stigerslettet hadde vi en lengre lunsj.

Kom oppi Årlia i to-tida, følte at vi hadde mer tur inne, så vi fortsatte veien oppover.

Her er grønnhuset i Sør-Årlia:

Halvveis oppi Årlihøgda gikk vi utpå en fin furumo. Ble der lenge. Dagen var fullbyrdet, jo, ja hadde igjen fire timer dagslys, men vi var fornøyd med dagen. Lå der og koste oss med utsikten nedi Hølbekk-skogen og ut mot Gaulosen.

Borga var vesentlig bedre idag, var på tur, ikke drivanker som til pynt etter meg.

Så greit ut som hu koste seg på tur igjen, hvilte med hodet opp igjen:

Etterhvert kom det vi ventet på, Sola! Vel, bare noen sprekker i skydekket, men det varmet inderlig pels og ullskjorta mi!

Inspirert av sola, ruslet vi nedi Nord- Årlia. Jo her er det folk, de har åpnet skoddene for vinduene, men ingen var her just nå.

Så vi vandret nedi Sør-Årlia igjen, og opp mot Evjensslettet. Knipset et bilde av det vestligste huset i Årlia. Verandaen her har vært god berging i silregnet!

Gikk da greit ned til Oksbåsen igjen. Borga hadde som vanlig fått ferten av heim, dro høvelig hardt. Men andre hadde også fått ferten, plutselig smalt det rett oppi Årlia der vi nettopp hadde kost oss så lenge.

Kom ned til Oksbåsen litt etter seks. Samme gråværet, men ikke kaldt. Halv brødskive i baksetet som rutinen tilsa. Lite plasser å sitte ute akkurat her.

En ny dag i stor glede. Det vi begge trenger i disse trasige tider!

Kart over dagens tur. Evjensslettet i øst er vel feil, skiltet ved huset er “Knutsslettet”. Har tegnet på Evjensslettet nedom Hulluslettet, der står det et skilt med det navnet.

Utskrift