Så kom mørketida, og jeg ga opp. Ble for mye styr, holder meg hjemme på sofaen med gode brødskiver og YouTube. Herlig, godt og varmt!

Snedig det der med turutstyr, har gjennom åra kostet på det beste som finns. Rotet rundt i samlingen, det er så fint vær idag, skal vi dra på vinterulla og ta en tur Borga?

Vi kjørte til veis ende, Knutsslettet altså. Nå ved 12-tida var det ennå nesten 3 minus, fin sol! Alt var solid hardfrosset. Jeg stod der i den fancy, fine ulla med lubben vinterjakke og frøs. Hmm, skal jeg dra på et lag ull til ? Teoretisk så var det jeg allerede hadde på greit nok ned til ti minus.

Tasset ivei oppover til Stigerslettet. Det ble varmt nok, med tempo i varmeste laget. Jeg felte noen tårer, hva er det jeg driver på med? Sofa? Hva er greia? Det er dette som er herlig!

Tenkte oss lunsj på trammen i Stigerslettet, men med bare skygge så gikk vi utpå hogstflata og laget oss reir. Fant fort ut at feil duk var med, fjellduken den med alu-isolasjon var hjemme. Sukk, foret reiret med ekstra klærne av ull, så ble det bra lell. Borga koste seg overmåte, sjelden å se henne så glad!

Så fulgte dagens hard-trim. Deilig i sola oppover hogstfeltet, men oppom ventet iskald skygge i skogen.

Halvveis oppi skogen måtte antrekket justeres. Den gode, varme buffen måtte av, og et par glidelåser åpnes litt. Så da ble det bedre! Borga var som en unghund, freste omkring som  i gamle dager, så det var varmen i sommer som ødela for oss da.

Kom endelig oppi Årlia! Var blitt tre klokka, vi ville få ei lita stund med sol!

Jo, jeg felte endel tårer, hadde aldri trodd jeg skulle komme hit igjen iår. Dette er herlig!

Så vi satte oss på benken og koste oss med sola så lenge den varte. Hadde det bare bra, fikk ny lyst på livet, var akkurat der vi skulle være!

Som skyggen seg innover oss og sola trakk ned i skogen, tuslet vi oppigjen for de siste solstråler.

Hadde vel planlagt en matbit nede ved Stigerslettet, med lav kveldssol, ble det litt for stor utfordring.

Maten ble høytidelig anrettet i baksetet, etter tradisjonen på sene kvelder. Vi kom tilbake i fem-tida, skumringen begynte å sige på. Borga krøllet seg sammen i teppet, og gryntet så fornøyd!

Livet er underfundig. Det er umulig å begripe hvorfor jeg dras inn i det sørgelige. Dagens herlighet i marka ga meg klar beskjed, det er dette som fungerer, det er dette som er livet, de her markaturene gjør deg god i kropp og sjel!

 

Å leva, det er i livet
å finna det største verd;
å leva, det er å vinna
til sanning i all si ferd.

Utskrift
Tags :