Ved ellevetida tuslet vi oppover mot Rødåsen. En liten vindgust, 2 grader, blå himmel, yr meldte sol idag! Så skjedde det som aldri skal skje. Borga gikk av, lina spratt av sela hennes! Hu ville ikke oppmot Rødåsen som vanlig, og nå som hun var helt fri, fant hu en ny sti.
 
Den drygeste bakken i marka, ble ekstra dryg  idag. Men inni skogen var det tørrt og fint, greitt å gå og voffen trakk så pent.
 
Vel oppå hogstfeltet oppom Rødåsen, var jeg helt slutt. Var spent på det, dialysen har tatt alle kreftene og nå går jeg varm bare jeg beveger meg litt. En halvtime ved stubben vår gjorde susen, vel alle stubbene har fått småskulpturer, så vi måtte hvile i graset ved. Bra snøfritt, og endel sol!
 
Vi tuslet så videre og var på Raudhåmmåren i ett tida. Kakuskiv og tekopp. Var ikke slutt, bare veldig sliten. Nærmere studier av de kvite diamanter i sør, klargjorde at Ruten var kvitere enn Snota. Trollheimen var så fin nå, vi så langt bakover, faktisk Neådalssnota!
 
 
Oppover dalen,  se så kvit Ruten og Omnsfjellet er :
 
Oppover bakkan til Rømmesmyra var det greit at det ville bli regn, men mye tidligere enn antatt på yr. Og det kom, halvveis opp, og voffen ble våt før vi kom oppå myrene. 
 
 
Så noe lunsj ved benken ble det ikke i regnyret. Tuslet videre til neste, der er det en fin fururabbe som vi bruker mye. Laget oss reir som vanlig og brettet duken rundt meg. Varm og god i gråværet, realt vinterkledt. Det usansynlige skjedde nå. Borga slapp seg ikke ned som et gulvteppe, men la seg bare og studerte verden rundt seg. Frisk hund! Sånn har a ikke vært siden april/mai!
 
 
Nedturen til Rødåsen var småekkel. For første gang idag, fikk vi ishålke å bale med. Borga hadde ingen problem. Krafset seg fast, ville hjem nå!
 
Etter en bedre prat med kjenninger, var vi nede i Øvre Rødåsen i tre-tida. De hadde gått Årlia-runden. Jo klokka var kvart over tre trudde vi, luggumt med tid. Sendte sms til mor om dagens gleder. Idet jeg klappet igjen mobilen, så jeg at klokka nærmet seg halv fem! Nei moderne teknikk altså! Armbåndsuret mitt var riktig da vi startet, men hadde fått for seg at sommertida var over nå. Men stilt klokka tilbake en time …..
 
Men med god haulykt i sekken, ble det et kvarter, godt med varm te og brunostskive her ved kvilebenken. Og om det så mørknet nå, kom det stadig nye trimmere oppover!
 
Disse turene mine nå for tia, handler om lyset. Det sola gir oss, så fantastisk å prøve å skildre det med fotoapparatet! Og spesielt solnedganger!
 
Frampå bakken over Rødåsen var nå klokka over fem, en dryg halvtime etter solnendgang. Og så fint lys det ble over Trollheimen! Regnet var fra sørvest, og dermed var de kvite diamanter ganske klare!
 
Nedigjen til bilen var det i praksis mørkt, men i vest var det en stor lysning på himmelen! Var greit å gå ennå. Fikk jo de siste stråler fra sola idag også:
 
 
En eventyrlig dag da allikevel i sin korthet. Fikk brukt kroppen og vi begge ble betydelig gladere til sinns!
 
 
Utskrift
Tags :