Orkidesesongen begynner i slutten av juni. Det har vært noen år med god orkideblomstring, 2018 var et bra år, men 2020 var det lite, ble for tørt i marka.

Marka er for det meste granskog og det blir for sur grunn for de fleste orkideer. En som trives i skyggefulll granskog er småtveblad.
Ellers er det mye furuskog oppå haugene og utover mot Kvitsteinan. Mye myr. Utover myrene er det ofte mye flekkmarihand. På bildet under ser du den helt vanlige typen i marka. Med gode flekker på blada. Butt leppe, paralell med sideleppene. Denne er litt overalt på myrene:

Bildet over er tatt 24. juli ved Lomstjønna oppom Kvitsteinan.

Det er på de fine engene og de små engflekkene i skogkantene og veikantene vi finner de store og ekslusive orkideene. Nattfiol er relativt vanlig i slike enger, en og annen skogmarihand kan dukke opp, og ganske sjelden (?) korallrot.

Småtveblad vil jeg tro er relativt vanlig i granskogen særlig ved stiene men også inne i glenner i skogen. Den kan være nesten umulig å fiinne, dette er virkelig nåla i høystakken!

Småtveblad blir vel 10-15 cm høy på det lengste. Hvis du legger deg flat ved den får du virkelig en tropisk opplevelse!

Dette bildet av småtveblad tok jeg 24. juni 2020. Den sto helt i stikanten ved Evjensslettet. Måtte legge meg helt flat ved fotostativet for å se den i øynene!

Korallrot er litt tidligere. Gjerne i midten av juni. Den kjenner jeg fra setrene på Nerskogen, den sto også rundt hytta vår. Det var et kjært minne fra barndommen jeg fant ved Evjensslettet i juni 2019, den hadde jeg aldri sett i marka før (vi var ikke i marka vi var på Nerskogen i unge år).

Den er vanskelig å finne, nåla i høystakken dette også. Gjemmer seg liksom inni graset, gjerne i skyggefull, glissen bjørkeskog. Det er en del av den rundt Evjensslettet, både ned mot Årlia og ned på sida mot Rødåsen.

Du må legge deg ned ved den, den er ikke mer enn 10 cm høy, ser gaukesyreblad på bildeet! Ta bilde av den er en utfordring!

Nærbilde av blomstene med små kvite lepper:

Den vanlige orkideen er flekkmarihand. Den kan stedvis farge myrene rosa, feks utover Aunmyra. Lett å kjenne, varierer i fargen fra hvit til mørkrosa. Det øverste bildet er fra granskogen bak Oksbåsen.

Sånn lys laksrosa som dette er den i mesteparten av marka. Det er flekkmarihand hvis den er så lys og har butt midtflik:

Bildet er tatt på Rømmesmyra bortover stien mot Raudhåmmåren. Mye av den her.

En sjelden en i marka er stor skogmarihand. Jeg har sett den bare ett sted, ved stien til Årlia fra Raudåsen. Det er vel for surt borti granskogen, men jeg hadde ventet at den skulle være rundt Gabrielrommet – Hulluflata – Rødåsen. Trodde jeg så den på Stormyra ved krysset til Hovsslettet. Men alle plantene som sto her i 2020 var helt klart flekkmarihand.

Skogmarihand er en diger orkide. Gjerne halvmeteren høg. Den er klart mørk grønn i bladverket, aldri noe flekker. Dette er en jeg har sett i flere år på rad, ved stien til Årlia:

Skogmarihand står helst i litt skyggefull lauvskog.  I seterregionen som feks Nerskogen, står den blant høgstauder som tyrihjelm og kvitsoleie, blir stor og svær!

Den kjennes på at midtleppa er spiss og utstikkende, se på dette nærbildet av toppen:

 

Den store gleden for meg ihvertfall er nattfiol. Den store hvite orkideen, som enkelte år er ganske vanlig oppover fra Hulluflata.  Har sett den langs veien opp fra Ulvåsen, nesten ved Rognlia. Men de har ikke kommet opp i de siste årene. Hovslettet var det mye nattfiol uti enga. Men alt er borte nå, graset har tatt over og det gikk fort.

Nattfiol er den største sommeropplevelsen for meg!

Som vi ser på bildet over så er pollenknappene paralelle. Den ganske vanlige grov nattfiol, er ganske lik, kanskje noe større og storvokst, har tydelig sprikende pollenknapper. Den har jeg ikke sett i marka.

Her er et bilde fra 10. juli. Den blomstrer friskt i åpen graseng som dette:

Det som er et mysterium er fravær av orkideer på setervollene i Stigerslettet og Nord-Årlia. Ikke sett en eneste orkide. Stigerslettet er nesten nedrast og vollen blir snart bare krattskog. Men det burde vært mulig i Nord-Årlia, der blir det også slått. Aunet, vel det er vel hogstfelt, men jeg venter å finne korallrot ved husveggen, selv om alt er massivt gjengrodd nå. Rødåsen er litt artig, her er det nattfiol litt over alt! Bak hytta i Oksbåsen er ei stor selje med ei gammel eng rundt, må komme meg dit på sommerstid engang.

Nevner en fremmed fugl. Lappmarihand. Den er det mye av på andre sida, på rikmyrene mellom Melandssetra og Rovssetra. I Ulvåsmarka, er det liksom ingen myrer som er baserike nok til at den vil vokse. Trodde kanskje borti Seljan, men her som ellers, fattigmyr med mye flekkmarihand.

Nærmeste plass sørover er Jårakjølen, dette bildet tok jeg oppom Elgshøgdbua med Borga ved:

Blomstertoppen:

Skal du se mye lappmarihand er Fossdalen i Rindalen stedet. Første uka i juli, da blomstrer den som finest!

 

Alle disse orkideene er lette å kjenne, lette å lære seg. Bare ta seg litt tid, ikke haste forbi, sett seg ned ved de og du blir fort godt kjent med de!

 

Utskrift
Tags :