Lysten er vel der nå, men gubben slett ikke…

Kom meg aldri ivei, forble i sofaen med mageondt helt til 11.

Men da bars det ut. Ved tømmerveltet i Rødåsen klarte jeg ikke å velge helt. Men fikk vel gå mot Oksbåsen, se hvor langt det går an. Gå til jeg blir sulten og sliten.

Sleit fælt innover veien. Litt bedre oppå kneika, smeltet ut såpass at bart midt etter veien. Men var absolutt ute av formen, det var med et nødskrik jeg kom fram til rasteplassen min:

Godt og greit å hvile lenge her med deilig varm te og matpakken. Veien videre var bare blankis så uten brodder gikk ikke det.

Sola brøt såvidt fram under rasten. Satt nå der og funderte. Sofaen eller her i kaldt gråvær. Ble veldig enig om at her var bedre. Men så begynte jeg å fryse. Hadde på full vinter så det var da snedig.

Gunnar kom plutselig rennende. Jaså, vært på skitur idag. Helt over til Lomtjønna på Fannremssida. Spekulerte på om skiføret var over for i år.

Fikk lysten til å fortsette. Det var igjen en kneik med isdekke, så var veien bar til Oksbåsen fikk jeg høre. Men jeg er ikke der – ennå.

Så da bars det nedover igjen. Våget litt tempo, syns det gikk greit. Men ved Aune-krysset sto jeg og hvilte på stavene. Og så svimmel, holdt på å flate ut, best å ha seg nedi golfen nå!

Som jeg satt der i bilen med en styrkende tekopp, så var greia grei. Dette må fortsette, det er gått for langt, nå er den fineste tida i livet og skogen, nå må  jeg komme etter!

Startet 12 idag og var nede igjen halv 3. Stor glede i liten tur, ser litt lysere på livet….

 

ForrigeGod påske!
Neste artikkelJeg velger meg april?