I dag var “kom mai du skjønne milde” kommet. Skulle det skje idag?

Startet ved tømmerlunna oppom Espa som vanlig, ved klokka 12 og 6 pluss. Solskinn, men brygget til gråvær. Mye folk på trim og søndagstur. Spekulerte på mot Oksbåsen, men det ville bli noe ala skitur, så jeg valgte oppover i våren idag også.

Jo, kvitveisen var godt igang, mye fin maigull og leirfivelen var på høyden, alle fugler sang! Oppe ved Gabriel-Rødåsen, var jeg utslitt, men etter et femminutt i vegkanten tuslet jeg videre oppover i våreventyret.

Oppi svingen var det som vanlig på denne tida snødekke, men gode spor, lett å gå over. Etterpå var det ikke langt til Sagflata, men klokka var nært ett og nå var det lunsj. Så jeg styrte uti den lille grasenga der vi har lunsjet så mang en gang om våren.

Strødde ut fjellduken og strødde ut meg selv oppå. Uffa meg så sliten, ja tida var kommet nå er det vår i marka! Det ble en herlig time med den gode matpakka.

Den lille bekken like ved skapte en fantastisk vårsøg, og på tuene uti den sto leirfivel så vakkert i blomst!

Tuslet videre, det var bare et kvarter oppå Hulluflata eller Sagflata no. Satte meg ned på saga og stramte opp skoene som vanlig.

Nå ble det snødekke, folk hadde kjørt opp hit og gått oppover på ski!

Oppe ved gården hadde kroppen min fått mer enn nok tur, det verket i fota og knær. Hodet var kry av all vårstemninga, ville opp til trimkassen i Øvre Rødåsen!

Så jeg gikk oppi engene istedet. Kommer ikke hit om sommeren, beite for kvigene. Her får vi et innblikk i hvordan Rødåsen så ut før i tida. Krøttera holder nede kratt og høyt gras.

Har en favorittplass her oppi. Ved ei fin bjørk med utsikt!

Hele Trollheimen! De hvite diamanter i sør!

Var litt gråvær i Trøndelag/ Møre idag da, men så tydelig de store (fra v) Trollhetta, Rindhatten, Bolmetrollhøtta og Snota! Lang og deilig matpause. Kjente at kreftene kom sigende tilbake, hadde tatt på idag. Oppå fjellduken hadde jeg en halvtimes dupp til storslagen sang av rødstrupe!

Og våknet – til en umiskjennelig sjooing! Orrhane satt nedpå myra og spilte! Ååh så fint, dagen var fullbyrdet – det er vår!

Tilbake til tømmerlunden i sju-tida. Lett snøvær, en slags rar snø. Iskald vind nå til kvelds.

Det skjedde idag. Jeg fikk tilbake godfølelsen!

Sang ut dagen med de kjente strofer:

Kom, mai, du skjønne, milde,
gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde
fiolen blomstre skjønn!
Hvor ville jeg dog gjerne
at jeg igjen deg så!
Akk, kjære mai,
hvor gjerne gad jeg i marken gå!

 

ForrigeVårblomstring i Rødåsen
Neste artikkelLangtur inni marka!