Ved midten av mai, er det luggumt med tur opp bratta til Aunet. Idag var varmt vær, hele 16 grader da jeg starta nedi Espa, men grått vær. Jeg blir stadig dårligere av dialysen, idag tvilte jeg på hvor langt jeg ville komme.
Startet litt over 12, vandret på oppover. Fort skjønte jeg at noe langt kom jeg ikke, svetten silte, jeg skulle aldri ha stilt i ullklær!
Oppover turstien mot Rasmusrommet duftet det så liflig nyspredd kumøkk og kvitveisen blomstret friskt!
Så tok jeg av til venstre, opp turstien til Lomtjønna. Et par trimmere kom borttil meg og ville vite hvordan de kom seg opp til tjønna. Det fikk de klart forklart og folket takket meg så pent.
Sleit bare værre, ved halvveis var jeg tom for mat og svetten silte, ulla var gjennomvåt. Nesten bedre det da, godt avkjølende i varmen det. Ut med fjellduken og maten, idag også vafler! Ble liggende en lang time, før jeg fikk igjen motet. Da kom markatrimmerne tilbake og jeg fikk utførlig rapport om føret, dvs nesten ingen snø.
Bjørka var slått ut i full blomst idag! Det var en stor nydelse å se på! Dette er hunnraklene.
Etterhvert seg jeg videre, og etter en times slit var jeg oppi Aunet.
Aunet er jo en stor favoritt, og på flere måter porten til Marka. Mange turer er det blitt via Aunet og videre innover over Aunmyrene til Kvitsteinan eller over Oksbåsen og nedi Seljan.
Men jeg ga opp her. Idag orket jeg ikke mer. Helt pust ferdig nå. Klokka var knapt 3 så dagen var jo ennå ung. Streifet meg mange tanker om da jeg var ung og rask, ifjor brukte vi 20 min opp fra Espa, idag over 2 timer.
Subbet likevel videre innover i retning Aunmyrene. Men da jeg møtte snøen oppi enga, tverrsnudde og gikk tilbake. Og det begynte å regne, måtte dra på regntøyet, ble veldig varm, alt var egentlig bare trist nå.
Forsatte videre veien forbi Aunet og tenkte på å gå over til Rødåsen og så ned og hjem. Heldigvis besinnet jeg meg, gikk ut på kollen over Aunet. Satt på en stubbe en lengre time og funderte på livet som sådan.
Akkurat her på stubben, hadde jeg nydelig utsyn sørvest. Med Gjemshøgda, Jolifjellet og Slettfjellet!
Dette inspirerte meg stort, så etter brunostskiva og fire vafler, snudde jeg mot Aunet igjen.
Hele veien tilbake, helt oppi engene igjen. Hadde sett noe bak tømmervelta nede ved bekken. Nylaget bro!
Tuslet skogsveien innover, spent på hva som skjulte seg inni den grove skogen. Å her er Aunet ja, skogskoia på bortsida av bekken ved Aunet. Den har antagelig blitt brukt nylig under flatehogsten her.
Ja her var fint å være! Satt ut noe stubber å sitte på. Og der slo jeg meg ned på, klokka var blitt i sju-tida, regnet hadde gitt opp, etterlot seg ganske kaldt vær.
Men nå klaget jeg ikke, nå var jeg bare glad over all ulla jeg hadde på! Avsluttet dagen her med mesteparten av resten av matpakka og deilig god te. Var bare for sliten nå, etter ei lang stund, kom motet tilbake igjen. Og i toppen av grana like ved satt ei skogdue og holdt en kort konsert!
Tilbake ved Espa litt før 8. Dette ble en ganske perfekt dag, trass i alt regnet. Stor glede å oppleve det nye års kvitveisblomstring for fullt!
