Idag skulle det store skje! Kvitsteinan!

Startet 12 ved Oksbåsen, særdeles glad til sinns. Over 17 grader, og ullstilongsen måtte bare av. Ruslet utover mot Markaløypa i et fantastisk vær, blå himmel og nydelig vårgrønn skog! Og kvitveisen blomstrer alle vegne!

Synes det gikk måtelig unna, bare en halvtime ned til Markaløypa, har vel gått på 20min på det kjappeste. Det måtte bli en tekopp på plankestabelen, ennå mer lettelse av antrekket, genseren måtte i sekken. Vandret friskt innover i retning Aunmyra.

Traff en markavandrer som spurte etter voffen. Jeg greide bare ikke, så det ble bare tullprat fra meg om vær. Nåvel, jeg gikk videre, hilste pent på plassen der fjelltistel vokser, den var ikke å se ennå.

Oppå kanten før Aunmyra hadde jeg den beste matpausen på lenge. En fin kvitkrullrabbe under ei stor furu. Og bjørkefink i toppen av bjørka likeved — ryyyt ryyt ryyt! Her har vi rastet mang en gang! Sola skinte og alt var så såre vel, der jeg koste meg i solsteken. Gledet meg til å komme igang med siste biten opp til dagens mål, Kvitsteinan.

Følte meg raskere og bedre i form idag, ville nok greie litt mer enn Kvitsteinan nå, tenkte alvorlig på Lomtjønna!

Men nei, dagen krasjlandet med et kjempebrak. Jeg hadde ikke sett eller tenkt det før, men fra hvileplassen så jeg at en monumental vegg av svarte skyer ordnet seg til borti Omnsfjellet! En rask sjekk av yr.no, jepp bare å hive seg rundt og komme seg heim. Det var ikke regnet, det står jeg ut, men det skulle bli et tordenvær! Det var den dagen, sukk. Rakk heller ikke å knipse noen bilder herfra, sukk.

Vel tilbake til veien, vendte jeg meg og fikk et slags bilde av uværet som kom glidende innover. Huff a meg!

Hastet videre forbi gården i Oksbåsen, det svartnet adskillig, men ikke fullgæle i øst – ennå.

Vel i bilen igjen, begynte det å dryppe. Og snart et veritabelt slagregn av dimensjoner, og det ble kjapt veldig kaldt! Og uværet varte og rakk!

Satt en lang time i bilen og ventet på at det skulle gi seg. Å dra hjem til sorgene hjemme var uaktuelt, bedre her i marka uansett. Først i tre-tida var det blitt opphold. Ut på tur!

Tuslet stille forbi hytta i Oksbåsen i stadig tiltagende fuglesang. Bestemt meg for stubben min  i tyttebærskogen, halvtime dit, luggumt det, ha seg en matbit og tenke over Årlia-tur idag også.

Men nei, været ville ikke. Nå begynte det med torden i nord og i vest. Er livredd torden!

Senere fant jeg ut at at tordenskrella kom fra Snillfjorden (utom Krokstadøra) og mange foran Vanvikan. Hadde jeg ikke vært sånn pyse på torden kunne jeg vel gått oppå Evjensslettet og fått vidsyn over været idag.

Nede ved Oksbåsen igjen tok jeg matbiten på verandaen. Været kom sigende innover meg igjen, store svarte skyer! Nå så jeg at yr.no hadde endret værmeldinga time for time idag, da jeg dro ut var det bare sol resten av dagen, da jeg snudde ved Pikhaugen litt regn etter to, nå helsvart utover kvelden. Været kan vel ingen kalkulere….

Inne bilen kom været og regnet. Ganske akkurat denne gangen også!

Jeg satt en halvtime i baksetet og snufset litt for at vårens fineste og varmeste dag ble så ødelagt. Så dro jeg hjem.

 

ForrigeVårtur til Årlia!
Neste artikkelGode tider i Hovsslettet