Idag opplevde jeg min største skrekk. Pulsen min gikk rett i taket, hjertet dundret og slo. Klarte ikke å puste. Måtte legge meg rett ned under ei skyggefull gran. Heteslag. Det var 25 pluss og vindstilt. Skyfritt og stekesol. Snedig greier!

Jeg skulle vært oppi Kinna idag. Nyte den friske fjellvinden og reinrosa i begynnende blomst. Det livet tok slutt. Mine siste dager blir her i marka, så da får man gjøre det beste utav det, idet minste så hører man ikke skramlet fra Orkanger øst i marka!

Dagen startet 12 ved Oksbåsen. Allerede 21 grader, skyfri sol, nesten ingen vind. Bortover skogsstien ble det blikkstille badstu. Holdt på å snu mange ganger, men hjemme er bare sorgen så jeg fortsatte trass de store plagene i varmen.

Hele veien innover sto myrfiol og fjellfiol i sin beste blomst! Det plaget meg mye at det å legge seg ned ved de, ta noen blomsterbilder, det gikk bare ikke an. Varmen var nå så, men maur. Det var vel de som var vanskelig. Interessant likevel, se de millioner av travle maur, de fleste etter hverandre som i en travel autostrada.

Det å gå opptil stubben, en liten halvtime, for matrasten – var uaktuelt. Altfor varmt, sola stekte. Så like før fant jeg en grå flekk som ennå ikke var grønn, i tung skygge fra noen svære graner. Der gikk det å være – og ble en lang time og spiste meg god og mett.

Fortsatte videre oppover forbi stubben og opp de to motbakkene. Var så god og kjekk etter maten nå!

Men oppå Evjensslettet møtte jeg veggen. Vel jeg var ikke tom, men kroppen smelte i med voldsom puls og sendte meg nesten rett i bakken. Den siste kneika her var som en overkokt badstu, varmen hadde samlet seg her i stillhet!

Tvang i meg to brødskiver og en kopp te. Ble meget bedre. Nå var det bare å kreke seg oppå Evjensslettet og håpe på frisk vind!

Det ble det ikke, men en liten trekk som var levelig med. Og da rett ned til Årlia. Målte hastigheten min på gps idag. Opp hit ca 1 km/t, nedover til Årlia 1.5 km/t. Ja, ja, jeg vet jeg er noe treg, idag var absolutt intet tempo. Men etter en time på verandaen i Årlia, fant jeg på et vis meg selv igjen. Og mygg. Hadde ikke med myggmiddel nei, trodde ikke tida var kommet.

Så på verandaen i bra skygge, ble jeg til kroppen fant seg selv igjen. Kjekt å være her, den store skogens ro og fred, med fuglesangen og en gjøk som gol ko-ko-ko. Tre ganger?  Jeg var nok omtåket fremdeles, fortsatte hvilen til sola bikket litt på seg.

Nedi Sør-Årlia ble jeg snar. Dagen var ganske ung ennå, men varmen var der i full grad. Men jeg satt lenge og vel på stubben, det blåste godt! Så da ble jeg på stubben og tørket svettevåte klær og brakte humøret nesten til topps!

 

Noen markavandrere freste forbi, alle i shorts, og ropte God Vær til meg. Trivelig at de enset meg! Jeg hadde som vanlig godvarm langbukse på, innså umiddelbart ved bilen i morges at det var dagens tabbe. Jeg har jo sommer-turbukse! Den hang klar til bruk da jeg dro. Urutinert altså!

Jeg hadde store problem med å forlate den herlige og kjølige trekken i Årlia. Klokka seg mot sju, burde kanskje innse at dagen ikke varte evig.

Det var så fint å se skogen nordover og den fine, grønne pletten i Baklia!

Så smått tuslet jeg oppover mot Evjensslettet igjen. Hadde en plan, gå ned via Stigerslettet. Det ville ikke blitt lengre og jeg ville fått mye mer skyggefulle rasteplasser den veien.

Men utsikten fristet enda mer!

Trollhetta! Alle tre toppene med Stor-Trollhetta ruvende i midten. Så vakkert!

Det er fint på Evjensslettet og spesielt når en ser Trollheimen så flott!

Etterhvert tuslet jeg nedover og ned til stubben. Der var sola duppet ned i tretoppene, så godt og skyggefullt her nå. Og insekter over alt! En grønn edderkopp pilte rundt omkring i blåbærbusken. Maur freste hit og dit. Humla satt og koste seg med blåbær-blomster. Og mygg. Nå først ble jeg for alvor klar over myggen! De plaget meg ikke så mye, så jeg fikk fred lenge nok til å spise opp maten min.

Nede ved Oksbåsen igjen, sånn ved ni-tida, var bonden travelt opptatt med møkk-kjøring. Lukter vår!

Sliten, så tekoppen i baksetet var kjærkommen nå. Men nei. Myggen ville ha hele meg, så det ble hastig avgang!

Gpsn sa 5 km idag, er uviss på om det er rett, tror 4,5 er rettere herfra til Årlia og tilbake. Var ute i ni timer idag, ganske perfekt turlengde sommers tid. Med all varmen som var i dag, ble de timene en prøvelse.

Fager kveldsol smiler
Over heimen ned,
Jord og himmel kviler
Stilt i heilag fred.
 
Berre bekken brusar
Frå det bratte fjell,
Høyr kor sterkt det susar
I den stille kveld!

 
Det var akkurat det jeg fikk! Selv om sola tok pusten av meg tidligere på dagen, så ble denne dagen noe å minnes, noe å gjemme i hjertet. Og den utrolige utsikten i sommerdisen til de kvite diamanter i Trollheimen!

En dag som ble god, selv om været gjorde sitt beste for å sende meg heim. Er vant til det. Har mine stubber og verandaer, slik at jeg står han av. Nå er det sommer!
 

ForrigeVarmdag oppi Kvitsteinan
Neste artikkelTopptur i gråvær til Skotthaugen