Parkerte oppå Hulluflata, 17 grader, gråvær, denne dagen håpet jeg skulle bli fin!

Første store glede var et par meter unna, nattfiol har begynt å blomstre!

Dette er vanlig nattfiol, som vi ser har den paralelle pollinier. Disse plantene har nettopp gått i blomst og dette synet skjerpet apetitten min og gleden for videre tur uti grønnsfæret!

Ned til Slettan var det jo bare kjedelig planta granskog.

I stikrysset i Eldevikveien, Slettan, var det så godt å komme ut i det grønne igjen og lyset!

Noe sol så jeg aldri noe til idag. Tok lang lunsj her ved Slettan, det er en fin stubbe å sitte på like ved. Ble en times tid og beundret bregnene ved meg.

Einstape! Stor koloni i skyggen av ei svær selje, litt i halvmørket. Hele bregneflaket står på en fot, derav navnet.

Videre bortover, nordover, var det mye fint å se. Bl.a.skogsvinerot, den har jeg vel ikke sett oppi marka. Den blomstret ikke ennå, så da blir det ny tur senere. Og Melica nutans, et riktig pent gras sto det mye av i kanten av traktorveien.

Hengeaks, er et av de vakreste grasa i lauvskogen. Småaksa henger så fint og sirlig bortover graset! Et ganske vanlig gras dette.

Skogstorkenebb var nå kommet i blomst og farget skogen!

Traktorveien nedover var rett og slett gjenvokst, det værste var at skogen hadde slått opp, med opptil to-meters høge småtrær. Uframkommelig, det er synd, så fint det er nedi Damslettet.

Noen har nettopp vært her og satt ut grillen og benken! Jeg forble på benken resten av dagen, det var ingen stor varme idag, men her var det jo noen få solstråler. Og masse smørblomster!

Engsoleie sto så praktfullt nå! Ja nå er det sommer!

Utsikten til Orkanger er jo så flott fra benken, selvom den nå for tida er heller begrenset av all skogen som vokser opp i full fart.

Jeg tuslet meg en tur ned til løpestrengen, det gjorde jeg ikke sist. Det var ikke langt.

Snedig, jeg hadde håpet på vidsyn utover Orkanger. Den tida er forlengst over. De granene i bildene er vel rundt 70 år, noe som kan stemme med når folk sist brukte dette. Det var vel en bit av løpestrengen som lå igjen i graset, ganske grov ståltråd. Hvis vi fantaserer dette uten skogen ville vi sett rett ned på den nye brannstasjonen. Gården Damman er rett bortom, altså like til høyre for Bowlingen.

Koste meg lenger, nesten over klokka 6. Men nå ble det vesentlig kaldere, hadde tatt på ullskjorta. Tok meg noen brødskiver og varm te. Så var tiden inne for de bratte bakkene opp til Hulluflata igjen. Drygt oppover til Slettan, alt krattet bremset meg betydelig.

Ikke langt fra Slettan var en stor koloni jonsokkoll. Hadde bestemt meg for å knipse den på nedttur, men syntes det ble for vått i graset. Så da ble det nå. Men nå var det nesten for mørkt. Jeg har ikke sett den så utstrakt og svær, det betyr at det er skyggefullt her.

Skogstjerneblom var overalt her. Fin plante med så fine blomster. Den har 5 kronblad, men ser ut som 10, de er kløvde langt ned.

Hadde en nødvendig hvil ved Slettan på stubben min. Spiste opp matpakka. Bare såvidt jeg ikke tok på stillongsen, nå var det skikkelig kaldt, jeg frøs!

Det ble en liten times hardt slit opp til Hulluflata. Fikk erfart at alt av spenstig turform var helt borte. Mye folk i marka! Og alle kom fort oppover bakkene, med eller uten hund.

Sånn halv ni satt jeg endelig i baksetet. Helt utslitt. Men den siste brødskiva og resten av teen, kviknet jeg godt til igjen!

En fantastisk dag! Fikk gått endel i bratt skog. Koste meg lenge over vid utsikt. Jo – tur er kjekt!