Turlysten er definivt borte. Nå har også mine nære antydet at det bør gås flatere. I tillegg er det fortiden rekordvame og tropenetter i Trøndelag.

Men nå satt jeg da oppå haugen min og spekulerte lenge og vel, helt naken, svetten silte, sånt et vær da! Var jeg egentlig vars om at dette var egentlig ganske trivelig, trass det store slitet for å komme hit?

Startet halv ett ved Hulluflata, sånn 26 grader pluss, overskya gråvær. Hadde aldri i verden gått på tur idag foruten den ganske sterke vinden. Bretta opp broka og labba ivei oppi Rødåsen. Planen var lunsj i tunet i Rødåsen som sist, det var bare å gi opp, vindstille der, vegetasjonen kokte. Men jeg hadde allerede sett et  titalls nattfiol, så jeg var bra stemt!

Sommerenga er nå på sitt aller fineste!

Har aldri før opplevd det som skjedde nå. Tratorveien opp til Øvre. Ble en bøyg jeg ikke knekte, jeg kokte, vinden var stilna, alt ble resolutt gjenomvått av svette.

Halvveis ble det en fotopause, trass i den store anstrengelsen.

Trass i den tette sommerdisen, så var det greit å se Trollheimsfjella i sør!

Gledene sto jo på rekke og rad oppover, lidelsen ble lettere å bære, jeg telte nesten 10 flott utsprungne nattfiol oppover!

Endelig oppi Øvre Rødåsen! 27 grader viste gradestokken ved trimkassen! Sukk. Heldigvis var det en god trekk, mat måtte jeg ha, nå, det gikk fint på benken det da. Nesten ingen åt, ingen fluer, snedig.

Det gikk an å sitte her, det ble jeg lenge og vel med maten min og herlig glovarm te. Fast bestemt på at går hjem til sofaen etterpå.

Molta har knept seg! Ser bra ut for høsten det ja.

Det ble som vanlig humøret kom etter maten og jeg tasset oppå Rømmesmyra. Overbevist om at det ville bli bra, med mye mer vind! Planen var vel egentlig å gå rett bortover skogen til skogmarihand-lokaliteten. Med 27 stillestående grader var den planen dødfødt.

Oppå Rømmesmyra var det tildels frisk bris! Hurra! Dette blir bra, prøvde å sitte noen minutter på første benken, men nei, sola sto rett på og der var jeg i le, vindstille. Hastet videre.

Endelig! I skrentene under Skotthaugen fant jeg roen og hvileplassen for dagen.  Tømte sekken, kledte meg nesten naken og danderte meg oppå fjellduken. Lot den friske brisen tørke opp min svettevåt kropp. Umåtelig sjelden opplevelse, vanligvis dras det på ullskjorte for mer koselig temperatur. Lang tekopp og gode brødskiver.

Fant igjen turlysten! Turer med lengde er over. Men en kort tur som idag, til en god plass, gjør susen likevel. Denne lille haugen har vi vært på så mange ganger, vinter og sommer, gir alltid glede i sinn.

Jeg ble på timesvis her. Uti 6 tida ble jeg vars, knott og mygg var bare ikke her idag. Snedig! Men fluer, ja de var vel tiltrukket av svettevåte meg da.

Fylte opp igjen med brødskive tilbake i Øvre Rødåsen. Likeved står en snedig en – skogstorkenebb med nesten kvite blomster. Jo, har jo sett endel av den i Rindal. Men oppi her, bare de 3 plantene i Rødåsen.

Kom meg nesten ikke ned igjen til Rødåsen, beina ville ikke fote seg i bratteste bakken. Vel nede gikk det greit og langet ut ned til Hulluflata. Det var mye mer nattfiol enn jeg trodde nedover! Langs vegen nesten ingen, men oppi grasengene oppom, tildels rikelig av den.

I åtte-tida ved bilen. Altfor tidlig, så jeg måtte slite med kokvarmen, bilen var i hvertfall varm innvendig. Fikk nå lufta litt og som tradisjon sier, en varm og god tekopp i baksetet. Det må til for å komme på fote for å kjøre hjem. Sannelig ei brødskive var igjen, så godt.

Å leva, det er å elska
det beste di sjel fekk nå;
å leva, det er i arbeid
mot rikare mål å trå.

Syns det var fint med tur likevel, trass den for store anstrengelsen idag. Skal livet leves, må det litt slit til, kanskje ganske mye slit.

 

ForrigeBlomstertur oppover Rødåsen
Neste artikkelTrimtur til Rognlien