Men jeg satt der, på hvilebenken utpå Furuberget, kjente jeg på gleden fra fornå dager, og innså, det var ikke så værst her heller. Selv om jeg innser at livets vei er på siste strekket.

Så var fremdeles en aftenstund i sola sine siste siste bleke stråler over fjorden, et skue å berike hjertet med!

Tuslet ivei fra Lysthusflata i ett-tida, bestemte meg for å lunsje ved vedstokkene. Men det var så gjengrodd av årets stauder, bare å glemme. 23 grader og stille, ble nok en ny lidelse i sommerstekvarmen, gråvær akkurat nå, gikk vel greit likevel.

Var litt spent på Buvikløypa. Kanskje var det noen pene orkideer oppover, jeg tenkte spesielt på skogmarihand. Var mye fine stauder oppover her, særlig mye av turt, mjødurt og geitrams.

Den mest “eksklusive” av staudene var skogsvinerot. Vel, den er jo med i alle slike frodige oreskoger, og den ble med helt oppi til Furuberget. Den er også oppi Damslettet, ved skogsveien. Skogsvinerot lukter ille, så den tar du ikke feil på.

Turt var vanlig hele veien opp til Furuberget. Den som preger fjellbjørkeskogen så fint med så blåe blomster. Snedig å se den her, i halvskyggen ved granskogen!

Buvikløypa er mye brukt, brei og fin turvei oppover, vedlig fint å gå seg en tur opp til Ulvåshytta. Det er bare en par km fra toppen av Rømmesbakkan. Ganske mye folk i rask gange i dag, særlig først på dagen.

Sannelig, ikke langt fra Furuberget, sto en drivkvit turt, ja det var en 5-6 planter oppi her. Den er ganske sjelden, har aldri sett turt med kvite blomster før!

Endelig oppå Furuberget! Klokka var halv tre, jeg hadde ikke funnet noe rasteplass nedi veien, så jeg var utsultet.

En times godt og vel lunsjpause. Funderte mye her på benken av hva nå dagen kunne bringe. Fantaserte mye om å  gå til Ulvåshytta, men det var lummert, sterk sommervarme. Så jeg roet ned her, koste meg med maten og utsikten over Ner-Øra og havna. Hadde lagt igjen telelinsa, huff a meg, men jeg greier ikke så tung sekk lenge.

Utsikten til byen vår er nokså begrenset, ihvertfall på denne sommerstida. Får jo et glimt av den nye kyllingfabrikken – til høyre og hamna da, til høyre for furua.

Satt langt inne å fortsette oppover, men dagen var ung, og jeg var småkald der jeg satt i skyggen. Opp hit er det greit, men nå begynner jobben, to sterke motbakker i hogstfeltet. Spent på det.

Kambekken. Fremdeles fin bekk, skogen er tatt vekk, så det gror igjen, ingen plasser for rast lenger.

Mannasøtgras sto litt overalt oppover i våte pytter. En gammel nytteplante. Småaksa ble kalt mannagryn og ble samlet inn og brukt til grøten og som kornerstatning. Her blomstrer den så fint.

Oppi andre brattbakken sto det så mye, fin, harestarr. En av Norges vanligste starrarter, står mye av den oppover hele Buvikløypa. Rundt omkring den her sto også bleikstarr og stjernestarr. Men jeg fikk ikke audiens hos maurene for bilde av alle tre, så det ble med harestarr denne gangen.

Jo, jeg krafset da meg opp bakkene og begynte på stien innover til Ulvåsen. Men det seg seg mot 18, innså at det to timene t/r jeg hadde igjen, ble for drygt idag. Dermed gikk jeg utpå rasteplassen i kanten av Torvmyra og spiste noen brødskiver med god og varm te. Mye mat igjen, dagen hadde vært en ren kos og ikke så langt, men nedigjen ble det nok drygt for meg.

Heldigvis kom det florlette sommerregnet! Det lettet mye, sånn lett som nesten fordampet før det landet.

Groblad. Menneskets fotefar. Ser du den, er det mye folk som fer å går her.

Hadde jo en lengre aftenstund i Furuberget for å riktig ta inn sola som seg ned over Srandafjella og laget så fine stråler over dalen og fjorden!

 

Tilbake til bilen ved ni. Utslitt. Godt med tekopp i baksetet.

Den store gleda ble nå solnedgangen som rislet bak de flotte blomstene, geitrams med sine rosa blomster ble jo riktig praktfull!

Sjel, vær trofast til det siste: Seirens seir er alt å miste. Tapets alt din vinning skapte – Evig eies kun det tapte!

Jo, jeg gjør så godt jeg kan kan.

 

 

 

ForrigeBlomstertur innover marka med orkideer
Neste artikkelHøysommer i Damslettet