Startet ett idag. 12 varmegrader og tett gråvær, hurra endelig turvær igjen! Hulluflata som vanlig, favorittplassen min å starte fra.

Ruslet med noe tempo ned den kjedelige granskogen, tett og mørk. Vegetasjonen skulle likevel by på store overraskelser. Hurra!

Det står jo liljekonvall nedover kanten av skogsveien! Ubegripelig at jeg ikke har sett den før! Og en til!

Kranskonvall! Da hoppet og spratt jeg! Den har jeg aldri sett i marka.Vel, den er ikke akkurat sjelden i løvskogene, særlig de baserike. Det at de to skulle stå her, kan være forklart med at den gamle plantaskogen, står på gammel setereng. Gabrielrommet er jo rett ned herfra og deromkring var endel setre før i tida.

Og enda en til!

Firblad! Den er ganske vanlig fra Gabrielrommet og ned via Espa. Også en indikator på bedre jord.

Det var orkideen knerot jeg gikk og fantaserte om. Når jeg kom heim og undersøkte saken, viser det seg at den er kjent fra Ulvåsmarka. I slike mørke granskoger. Jepp, da må jeg skjerpe sansene neste gang!

Og to til. Vaniljerot, også en barskogsart, den er sett borti Vassbygda på Hølonda. Ville greid seg godt her. Og en orkide, rødflangre, også like ved borti Hølonda. Men den vil ha kalkrikt berg, det får den ikke her i marka.

Glad til sinns, tuslet jeg ned til Slettet men forbi stubben min, den var helt oppråtnet, og noen meter til en fin mosetue. Satte meg der for en lang lunsj, var noen få solstråler og ikke så intenst kaldt her. Like ved meg sto en kjenning, den er jo litt her og der i marka.

Bildet ble uskarpt og dårlig, men du kan jo få se det, jeg klarte bare ikke å stå stille foran den lille. Skoggråurt er nærslekta med setergråurt, den som er vanlig oppi fjellbjørkeskogen, men den har breiere og tre-nerva blad. Skoggråurt har smale, ennerva blad.

Resten av turen ned ble en sammenhengende svømming i orekratt. Traktorveien er helt gjengrodd!

Det ble virkelig slitsomt nedover, men det har gått folk i sommer, ganske tydelig sti.

Det er slikt grovt orekratt nedover, det er ikke bare å ta med ei hekksaks for å få rydda.

Endelig nedi Damslettet! Hadde vel brukt litt over 2 timer effektivt.

Klokka var halv fire, jeg var pust ferdig etter svømmeturen. Så jeg satt meg ned på benken, spiste godt og hadde en flere timer lang dupp! Kikket rundt i enga fra benken, er jo noen engarter fremdeles foran all villbringbæra.

Hundegras, stort gras, står i tette, myke tuer. Er et vanlig forgras.

To i ett bilde! Småengkall og ei blomsterflue. Har ingen anelse om fluer, men kanskje det er en vepseblomsterflue? Disse blomsterfluene etterligner veps og bier og får være litt mer i fred.

Ruslete en runde. Seterenga er i fullstendig gjengroing av bringebærkratt. Bare en liten flekk oppom den digre hengbjørka var noenlunde pen graseng.

Her nedi enga gikk det an å få litt utsikt over Orkanger og Råbygda.

Den nye kyllingfabrikken og Washington Mills er de store industriene i bildet, ned til høyre ser vi taket av kjøpesentret OTI.

Grasstjerneblom, selve planten er så tynn og nesten “usynlig”, smale, lansettforma blad. Har nydelige blomster, fem kronblad som er kløvd helt ned. Den sto litt overalt i enga og blomstret så fint nå.

Som dagen ble kaldere og klokka seg mot sju, subbet jeg oppover igjen. Tok en sving bortom løpestrengen, finere graseng her i dyp skygge under granene.

Litt trolsk stemning ved løpestrengen!

Oppover igjen ble det enda drygere “svømmetur”. Var oppå Slettet igjen i sju-tida, nå gjorde det godt med lengre matpause igjen, småkaldt og godt med glovarm te!

Like ved var bjønnkam kommet ut i årets nye blad. Den jeg tenkte å se, sisselrot, fikk jeg ikke syn på, men er nok her den også, oppi berget.

Opp til Hulluflata gikk det radigt, får opp tempoet i kaldere vær ja. Dette ble en magisk dag på alle måter, trass i gråværet.

I baksetet igjen ved 8-tida. Over den siste brunostskiva var gleden på plass, godt å kjenne at ting funke. Greide ikke helt opp med den sterke sommervarmen som var. I dag fikk jeg igjen troa på turlivet mitt!

 

 

 

 

 

ForrigeBotanisk vandring via Furuberget
Neste artikkelBlomstervandring fra Oksbåsen til Rødåsen