Idag var dagen alt gikk skeis først på dagen, men dagen ble utpå den største gleda på lenge!
Først i ett-tida var jeg ved Olavsbu, 14 grader, tett overskya, en svak trekk, perfekt turvær! Men jeg var ikke klar nei, en større omgang lunsj fra sekken måtte til først av alt!
Tuslet etterhvert forbi Stolpejakten med utsikt til fine markahytta vår!
Så lysløypa vestover.
Delvis plankelagt bortover første del av Lysløypa. fint å gå. Mye folk i marka idag, endel kom opp via Buvikløypa.
Og så stien i nordenden av Torvmyra. Gledet meg stort over det supre turværet, akkurat passe kaldt til å kose seg lenge i marka, med et ekstra lag klær ovenpå sommertøyet.
Skrubbæra er allerede blitt fine, røde bær!
Kom så innpå Østhusveien, som nå er del av Lysløypa, og ruslet den nordover. Borti krysset fant jeg vår gode, gamle rasteplass ved Sommerhølet. Som det skal være, en enkel servering med varm te og matpakke og meg dandert oppå fjellduken, på høyre hånd med utsikt til Sommerhølet like ved i nord.
Krekling er også godt i gang med fruktene, de bærene er egentlig steinfrukter med mange steiner.
Det er så fin tid nå, med røsslyng i fineste blomst rundt hele seg!
Etterhvert samlet jeg meg og tuslet ned fra Lysløypa og innpå siste bit av Østhusveien.
En snedig bregne sto i stikanten. Farger i det smørgule og duftet så godt. Hmm, deg har jeg aldri sett i Ulvåsmarka?
Smørtelg! Det var artig! Fargen er jo helt spesiell for den, du kan snu bladet, da ser du de små, runde sporehopene som sitter nært kanten av bladkanten. Smørtelg er vestlig, en kystplante. Det står mye av den rett over fjorden utover Geitastranda, oppi Vassfjellet og oppi Elgshøgda. Må se om den kan være flere steder i Marka. Til venstre har en bjønnkam lurt seg med i bildet.
Så var jeg ved Østhusgrinda. Hadde ingen planer om å gå inn grinda, dyra beitet så fredelig uti enga.
De kikket så fredelig på meg, ble stående, nesten snedig de ikke kom rasende og ville hilse på.
De fine engene i Østhusen, ser over mot Byneset over Høgsetåsen.
Ruslet etterhvert mot Lysløypa igjen. Gullris er nå på høyden, så fine gull-gule blomsterbuketter! Ikke langt etter, stoppet dagen, alt var i himmelen og jeg rullet rundt i lyngen i en tårevåt glede. Herlig!
Først en, og etter å sett meg grundig om, satte jeg meg ved siden av den, foldet hendene inderlig. Å hvilken glede! Det er litt for mange år siden jeg fant noe helt nytt for trakten jeg vandrer i.
Knerot! Goodyera repens!
Dette er en ganske sjelden art, men finns i hele Norge. Står bare noen få sammen, og svært vanskelig å få øye på. Har en nett, liten rosett av blad ved grunnen. Den har sopprot, men er ikke helt parasitt. Hele blomsterstanden er tett kjertelhåra. Humlene er ofte på besøk, åh slik en deilig, fin duft av den!
Det er 40 år siden den sist ble registrert her i marka. Krever gammelskog, 95 år gammel skog minst, sies det. Ja dette ble årets funn, dette er inspirasjonen til å fortsette videre i livet!
Etter behørig fotografering og tilbedelse, kikket jeg rundt, var det flere?
Det sto to til på rekke rett bortom meg, alle blomstene vridd mot sola! Alle tre sto i ei lita glenne i den mørke skogen. Akkurat her når sola ned til skogbotn noe timer om dagen. Det ble fem totalt, i rekke lenger bak disse to var to små med blomsterknopper. Knerot har krypende jordstengel (latinsk navn – G. repens), bortover den knebøyer seg blomsterstengler oppav marka, således står de gruppevis.
Så smått samlet jeg meg, at en slik glede kommer, er sannelig godt gjort i disse dager! Sola begynte å titte fram, nå i sju-tida var den nedi trekronene og så fine stjerner!
Ruslet Lysløypa tilbake til skiltet sør i Torvmyra “Østhusveien”. Jeg må sannelig gå opp her en dag, stistarten er ned ved Lysthusflata, litt oppom der Buvikløypa tar av.
Siste rasten ble ved ei blåbærtue i kanten av Østhusmyra. Var en stor stubbe her, som nå er helt overgrodd av kvitkrull. En magisk aften ble det, hodet fullt av glade tanker etter møtet med den hvite engel i gammelskogen!
Med sola lavt over trekronene ble det så fint bortover myrene!
Det er nå noe eget å rusle helt alene i Marka ved tida sola senker seg ned i skogen, lager så mystisk lys som stråler gull over hele meg! Følte i kveld en ekstra lykke, som dagen startet så trasig, så ble kosen overmåte og enden på dagen så perfekt!
Ved Ulvåshytta igjen i åtte-tida, en dag full av store gleder! Dagen ble et minne for livet, en vekker for å holde det gående!
