Ein fin liten blome i skogen eg ser,
i granskogen diger og dryg,
og vent mellom mose og lyng han seg ter.
Han står der så liten og blyg.

Gikk meg en tur i skogen idag. Startet fra Oksbåsen i ett-tida. klar blå himmel, 12 pluss og kald høstvind.

Tuslet opptil hytta, det var lunsj tid, og der ble jeg resten av dagen.

Velt alle dine veier
og all din hjertesorg
på ham som evig eier
den hele himlens borg.
Han som kan stormen binde
og bryte bølgen blå,
han skal og veien finne,
den vei hvor du kan gå.

Inne ved uteplassen fant jeg en plass å sitte med maten min. Skjenket i den varme, gode kaffen og noe salt på brødskiva.

Mors bisettelse er idag. Den seremonien er ikke noe for meg, en ting at de unge i familien ikke bryr seg om den eldste. Smertene etter gårsdagen innleggelse satt ennå hardt i. Legene var krystallklare, det er nå eller aldri. Du faller sammen, snart er det for sent.

Etter et par timer, ville jeg prøve om jeg fikk til å gå. Tok en tur opptil den store selja. Flott sted, med himmelblå utsikt innmot fjella.  Plassen for å si farvel til mamma, den jeg satte høyest i livet.

Ruslet inn i marka noen meter, det fungerte. Godt å kjenne på smerten å være sliten.

Tuslet rundt og nedpå engene. Vemodige tider, allerede lav sol.

Fager kveldsol smiler
over heimen ned,
jord og himmel kviler
stilt i heilag fred.

Takk for alt mor!