Var så vakkert vær i dag, 12 grader, klar blå himmel, vindstilt, perfekt turvær. Så var det da mye folk i marka idag. Ruslet ivei fra lunneplassen/Nedre Rauåsen like før ett. Lunsj tid, må vel finne en plass å eta litt.

Tok av første veien. Kjente godt at en måned med skade og sykehus, hadde redusert meg til intet. Får prøve flatere veier innover i marka så lenge.

Det er høst nå, kortere dag. Sola var allerede nedi skogen og laget så fin høststemning.

Har en fin rasteplass øverst i hogstflata ovom Aunet. En stubbe å sitte på. Med utsikt inni fjella, på bildet er Gjemshøgda den markante med den lange salen på Slettfjellet til høyre.

Uten sekk idag, bare bag. Tanken var bare lett oppakning. Men det blir ingen stemning uten sekk, savnet fjellduken å strø seg og maten utover på.

Ruslet videre innover traktorveien, snart hadde jeg Aunet rett ned. Den fineste plassen om våren. Men nå på høsten er alt så gjengrodd.

Om ikke lenge var jeg ved vårenga. Vært beite engang i tida. Nylig har det vært tømmer opplagret her.

Svingte inn til høyre og over stokkebrua, den var i glatteste laget for meg. Solid bru da, så den var trygg nok.

Så var jeg i Aunet, den andre i sør. Avrundet turen her. Fint å sitte på benken, fint bord å dandere maten sin på.

Tuslet etterhvert mot Raudåsen igjen. Godt å gå idag på traktorveien.

Etter en kaffepause ved lagerplassen, ja det var to hagestoler som sto der, satt nå der å spekulerte med kaffen. Så merket jeg at kroppen var – utslitt. Til all glede, jeg hadde ikke vondt i fotan!

Soppring, eller heksering! 

Nede ved Raudåsen igjen ved 6-tida. Stor glede, jeg hadde greid det, jeg var igang igjen! Ble jo nesten 4 km idag, en begynnelse på et bedre liv.