Idet jeg svingte oppover mot Oksbåsen, måtte jeg stoppe for fotgjengere. En orrhane med så fine røde øyebryn sto midt i veien og kikka på meg! Etterhvert ruslet den av veien og jeg fortsatte, der sto sannelig orrhøna, midt i veien!


Artig med slike opplevelser, jeg startet halv ett fra Oksbåsen, 15 varme, lettskya og mye vind idag. Rusla innover skogen og hadde det bare bra.

Etter en drøy halvtime – virkelig? – var jeg ved stubben, faste rasteplassen her, halvveis til topps, 

Strødde meg og maten ut på fjellduken som sedvanlig og hadde en lang lunsj med friske tyttebær til.

Det var mye bær i marka nå, akkurat idag møtte jeg bare en med stort spann.

Koste meg med den lave høstsola oppover. Spent på bratta opp til Evjenslættet, men den var da ikke så bratt, tørt og fint oppover stien.

Ved fire var jeg på toppen!

Å du store min for en seier, er jeg virkelig igang igjen?

Fant den kjære stubben oppå Hulluenget, der Borga og meg har rasta så mange ganger, med den store utsikten til de kvite diamanter i Trollheimen!

Jo, som vi ser på bildet, Trollhetta til venstre, Snota midt i og til høyre Fruhøtta og Rognebba! Vel, Snota var ikke lett å se idag med skyene, men på klarværs-dager er den der i glenna midt i bildet.

Krøllet meg ned på duken, hadde en lang kaffepause med den deilige utsikten. Hadde med Troika idag, for å feire seieren!

Sånn i 5-tida tuslet nedover igjen, såre fornøyd med dagen så langt. Innom stubben som snarest for en hvil før siste strekket.

Nede ved Oksbåsen igjen litt etter seks, sola var nå seget ned i tretoppene, et skydekke var seget inn fra vest og nå ble det skumring.

Fager kveldsol smiler
Over heimen ned,
Jord og himmel kviler
Stilt i heilag fred.

Det ble en flott 3-timers tur på 3 km idag, som jeg brukte 5 timer på. God dag for meg, i denne trasige tida, er slike dager å gjemme i hjerterota, det som gjør framferda levelig.