Kom meg tidligere ut idag, ante meg godvær! Ved 12 var jeg klar for tur fra Oksbåsen. Men det var 12 grader, skyfritt, vindstille og sola stekte! Jeg sto der i ull fra topp til tå og en bedre boblejakke, huv og votta, følte meg kvalifisert dum. Trodde ein stund at det skulle bli kaldt inni skogen. Det ble det ikke.
Tuslet hastig opp veien til hytta, med den deilige varme sola i ryggen. Herlig! Lenge siden kjent slik god solvarme! Der og da bestemte jeg meg for at sola skulle være tema idag, den skulle få være med på alle bildene fra turen idag.
Stubben. Beste plassen, rolig og fredelig “langt” til skogs. Styggsvolten, lenge sia frokost. Den første skiva med salami glede ned i stor velvære. Åh så deilig kaffen smakte nå!
Og sannelig, der kom sola fram. Den var bak granene i førsten, men så ble hele meg overstrødd av de herligste gullstråler!
Hva jeg ville med turen idag, var litt diffust, så det var bare å nyte i langstrakt glede at jeg hadde kommet meg ut idag. Plagene etter OSS var på en måte redusert til levelig, om å gjort å gjøre det beste utav det idag.
Med solnedgang ved 4, klødde det for mye at dagen ble for kort, lite tid til restitusjon idag. Måtte likevel prøve å komme meg oppi sola!
Snota! Å så herlig! Jo jeg krafset meg oppå Evjensslettet alikevel, hipp hurra, uten å få ondt i noen fota. Og bikket nedpå stubben med Utsikten!
Og der jeg satt med sola midt i øyan, fikk jeg øye på et fantastisk syn. Snota! Den edleste diamant borti Trollheimen! Måtte sannelig tørke noen gledesdråper, å så fint!
En kaffekopp og brunost skive avrundet dagen her, tenkte mye på Årlia, da ville det blitt mørke skumringen før jeg kom tilbake hit igjen, klokka tikket seg mot halv fire, så….
Nedturen gikk radig til å være meg. Hadde behov for kvila ved stubben, men sparte den, prøve en kvil ved hytta i solnedgangen, det måtte bli fint.
Det rakk jeg ikke. Sukk. Fikk solnedgangen midt inni svarteste skogen.
Så fint! Sola krøp liksom inni skogen og omhyllet meg med de varmeste, gylne solstråler jeg har opplevd på lenge!
Det brenn i Brè og skjelv og skin
med Gullan-Bragd,
og Lufti glø’r i Glans av Vin,
Sylv og Smaragd.
Etter resitasjonen av Garborgs diamantdikt, sneiet jeg bare hastig forbi hytta, det var tid for kunstlys, eller et stearinlys kunne vært hyggelig.
Tilbake til bilen halv fem, kvalifisert skumt, men fremdeles noe glitter av sola oppi himmelkvelva, som nå var skyfri og så lekker lyseblå!
Jeg hadde fått en ny dag, men var på tur ennå. Med gode tolv i lufta, danderte jeg meg selv i hele baksetets bredde for ei lengre stund med matpakkens siste gleder.
En god dag!
