Idag fikk jeg opplevd daggry, soloppgang, soleglad og skumring alt på samme tur! Fikk greit erfare at daggry og skumring rekker mer en jeg trur, muligens en spore til å få mer bredde på turen!
Ruslet tolv opp fra nedre Rødåsen og inn Oksbåsveien, sola var oppe på himmelen! Ivrige markatrimmere var allerede godt igang og kom i raske steg nedover forbi meg.
Svingte inn skogsveien mot Aunet, godt frosne vannpytter idag, så fine mønster i isen!
Stolene. Her var det lunsjen skulle vært idag. Men det er novemer, selv med sola på ett-slaget, var det ingen sol, bare kulde og kalde skogen. Daggry om en vil, men sola kom ikke på stolene idag.
Tuslet videre, måtte da være sol på andre sida.
Oh hvilken praktfull soloppgang- igjen! Sola kom igjen og gledet mine frosne kinn med et hav av nyoppståtte gullstråler! Her ble det lunsj, utpå bakken, ved stubben der vi har vært mangen gang.
Å så deilig, endelig litt herlig sol i auan! Danderte duken midt i solsteken og brettet meg ut med brødskivene og glovarme kaffen. Koste meg lenge her.
Utsikten utover Orkdal/ Fannrem er heller begrenset, jeg var oppå flata øverst i hogsfeltet. Gjemshøgda, Jolifjellet og Slettfjellet ser vi godt midt i bildet.
Så smått tuslet jeg videre innover traktorveien, småfrossen, det ble nok begrenset med solvarme idag, får holde seg i bevegelse.
Aunet! Måtte ned en tur å se på. Hadde planlagt lunsjen her også, uten gullet fra sola, ville det bli litt for stor prøvelse i de få små, små minusgradene. Forfall preger Aunet nå, snedig at den er forlatt og bare råtner ned. Skogen oppå taket, bjørka og grana lengst hit, utpå kanten har vokst seg store. Sukk går vel samme vei som i Stigerslettet her også.
Isstappene begynner å krype ned fra taket i Aunet, jau det begynner å bli vinterlig.
Videre inn veien, var det bare slutt på sola, men Aunet i sør var like ved. Stokkbrua var ise glatt, måtte ta det veldig rolig over den.
Stokkene sto der, men bordplata hadde de tatt inn for vinteren. Tok en pust i bakken, noen kaffepause var jeg ikke stemt for i kulden.
Aunet i sør, er jo holdt i hevd og blir brukt. Veldig få markastuer blir brukt, bak i marka er det bare Nord-Årlia som brukes, mest i jakta.
Tilbake til rasteplassen. Sola ville si farvel til meg!
Jeg ble helt fjetret da sola gled stille ned og fyrte opp sørhimmelen i de lekreste gulle-gule rødfarger med den intenst blå skyhimmelen over! Sto bare der og viftet med henda, takk skal du ha som viser meg et slikt farvespill!
Nede ved Rødåsen var det blitt skumring, noe bare Garborg kan:
Men av han døyr, den bleike Brand
som slokna Glod,
og klaart som fyrr ligg Alveland
i kveldblaa Ro
Jeg surret nå omkring i blåtimen. Så lyst, så lyst på mer eventyr! Gå opp i Gabrielrommet og kveldsmat! Dog, jeg er skrekkelig mørkredd. Selv med hodelykt av gildeste sort, den svarte veggen mot skogen, den takler jeg ikke.
Så dagen hadde jeg fått, var glad for det jeg fikk idag, lever dagene på dette. Ei mørketid med slikt festfyrverkeri på tampen, det gir varme i hjertet og nytt håp!
