Idag var turlysten søkk borte, ingenting fristet, sofadag. Men så kom det ei på besøk. Vel det var jobben hennes, se om meg. Da ble det tur etterpå.
Var ved Ulvåshytta ved nærmere halv ett. Mye folk, alle hadde det travelt, var travelt opptatt med trimmen sin. Alt av terreng var i varierende grad isholke, brodder altså. Her på skyggesida av marka var det en grad, blank blå himmel, vindstilt og sola nappet allerede nedi trekronene.
Ut fra Ulvåshytta stiltret jeg meg ned iblant issvullene på plena, brua i turstien gikk ikke, såpeglatt! Var nå i retning Østhusen etter hovedlysløypa. De innbydende plankene var bare å glemme, såpeglatte! Da ble det bare å stavre seg rundt isen og liste seg utover. At jeg ikke klemte på de gode broddene mine på verandaen! Ja, ja litt teit det da.
Men oppå første kneika gikk det greit, mindre is og nå kom sola flommende! Å så vakkert! Var blitt kald av den tøflinga utover isen, men med sol så kom humør og varme for fullt.
Hadde en klar plan idag. Dagens mål skulle bli myrholmen på kanten, lengst vest i Torvmyra. En av de siste turene vi to fikk. Ville dit å mimre om liv og levnad for oss to.
Huff a meg! Der var det isskald skygge. Da ble det plan B. Som ble en stor suksess! Der var det overflod av sol over en svær blåbærtue. Og der flata jeg ut over fjellduken, lenge og vel! Hadde med kakskiv og kaffe for mange timer, og ble her en lang time. Bare koste meg intenst og lykkelig. Med masse gull i håret!
Så småningom seg sola nedi furuskogen. Fremdeles lyst lenge og vel. Så mørkredd som jeg forblir, var nå tid for å dra på seg broddene. De hyfsat gode Chainsen ligger et sted i marka, de ble ikke med hjem en vakker dag. Så Yaktrax to the rescue. Mer type skarpe kjettinger, halve prisen, men jeg har godt grep og føler meg sikker på glatta.
Solen står lavt over landet,
fuglene demper sin røst,
tiden som ingen kan stanse,
leder oss trofast mot høst.
Gylne og rødmende blader
faller som visnende løv.
Underet er at vi lever,
vi som er laget av støv.
Hjemturen gikk uten særlig drama før det “smalt”. Hadde jo hørt dyret tidligere, en lekker Gordonsetter som freste hit og dit, med bjelle! Burde ha skjønt det, og jeg som satt i myrkanten lang fra sti. Nede ved plankene igjen, smatt herren opp fra myra. Jo, bikkja hadde skremt opp mang en fugl, orre og tiur. Trivelig gubbe, med hagle, var så pratsom, nå skulle han hjem å fikse middag til kjerringa, men det vart itj fuggel idag da.
Ble litt støkket av det da. Men nå var jaktpartyet gått hjem, trimmerne også, hadde marka for meg selv. Var på vei uti det store eventyret i den gylne stunda etter solnedgang, helt klar for det. Men au, magen ville ikke ha mer tur, for mye sofa.
Tilbake ved Ulvåshytta en del over tre. En luggum dag! Ga meg nytt håp. Det går an å leve også!
