Dette var en av de første langturene i Ulvåsmarka. I barndommen var vi på Nerskogen, kjente lite til marka. Denne dagen med regn i sikte, var planlagt til stor opplevelse i Trollheimen. Nylig vært en tur oppi Ramsfjellet, Høghøa og Resfjellet. Men det ble sannelig stor opplevelse i marka idag! Kortfattet turskildring fra en lang tur, som jeg brukte i fjellet.
Turminne fra 18. juli 2016
Litt sånn utrygt skiftende vær idag, fint med langtur marka. Vi starta litt før elleve, tusla oppover fra Espa i retning Rasmusrommet. Svingte av og gikk i varm sommersol bratte bakkene til Aunet. Da vi kom opp til markastua i Aunet, strømmet regnet ned!
Sånt varm sommerregn, Borga ble raskt nokså våt, så vi skyndte oss bortil den lille gapahuken. Satt inni her og vurderte hel regndress, men plutselig brast sola igjennom, regnet ga seg!
Ut på stien igjen, oppover mot Aunmyrene. I skogen like før, møtte vi en markavandrer med gull i hendene. Han hadde funnet en liten liter med ferdig moden molte! Det brakte humøret til topps, det trengte vi, myrene opptil skitraseen ved Pikhaugtjønna var dryge og våte nå etter den heftige regnskura!
Fulgte skitraseen til høye trompetstøt fra tranene ved tjønna. Fant oss en bedre rasteplass oppå første haugen, tømte utstyret over fjellduken, heldigvis var bare sekken litt våt på toppen. Så vi satt en time og koste oss i sola, Borga tok en dupp, det er da ikke så værst i heimemarka heller!
Etterhvert ruslet vi opp til veien, fotograferte myrhatt underveis, se bildet over. Litt antiklimaks å gå bilvei midt i en god tur, men ganske snart var vi oppi Oksbåsen. Var folk på hytta, så vi fortsatte videre opp til Evjensslettet. Vått i marka ja! Glad jeg utstyrte meg med gamasjer, jeg var tørr og god inni fjellstøvlene. Oppå Hulluenget snudde vi østover og gikk ned i Årlia.
Stien ned til Årlia var vond å gå, gjørmete, våt og mye røtter. Vi måtte gå veldig forsiktig, nede i stikrysset kjente jeg at dette kostet, jeg var helt ødelagt sliten i venstre foten. Så det ble ingen rast ved det grønne huset. De hadde nylig ryddet kratt rundt det, det var så åpent og fint nå. De holdt på å male rødhuset, så nå blir det fint i Årlia!
Vi gikk altså videre veien i retning Ulvåsen. Jeg fikk strekt ut beina, og kjente raskt at smertene forsvant helt. Vel oppå Stormyra ved Hovshaugen var jeg virkelig god i beina, så vi tok en liten tepause der.
Nå var det blitt mye mer folk i marka, og som vi kom nedover til Ulvåshytta møtte vi stadig trivelige markavandrere de fleste med bikkje.
Endelig kom vi ned til krysset ved Ulvåshytta. Klokka var bare seks, vi skulle kanskje bare gått bort til hytta og signert i trimboka. Beina var gode og raske, så jeg valgte å snu hjemover, nå ville vi bortpå Rauhammåren! Først litt kveldssmat, oppå myrkanten fant vi en fin plass ved ei furu, der satt vi ei god stund med matpakka og studerte de glade markatrimmerne som raskt sprang eller gikk forbi.
Bortover myra var hele strekket nylagt med planker. Borga satte tydelig stor pris på det, sliten nå begge to, godt å trave bortover fast og stødig underlag.
Endelig nede på utsiktspunktet! Det var så fint nå, deilig god sommervarme og sola skinte så lavt og fint over bygda og byen vår. Jeg prøvde å ta noen bilder av stemningen, mens voffen lå og solte seg ved sittebenken.
Nedover mot Rødåsen var alt bare bra. Hadde faktisk gått meg god igjen på veien over fra Årlia, og nå var det bratt nedoverbakke, Borga travet så pent ved siden av meg.
Det ble en stemningsfull kveldsrast da vi kom ned til Hulluflata i ni tida. En sjeldent vakker kveldssol strømte lavt innover granskogen i vest og lyste opp glenna der vi satt. Ble nok litt rørt av naturens storhet her ja!
Ned fra Hulluflata gikk det overaskende greit. Selv om vi var så slitne i fota og labba, fant vi en rytme nedover den bratte veien, en sånn huskende lett traving, muligens et sært syn som Borga og jeg travet i lag. Men det gikk raskt og effektivt, etter en lang halvtime var vi nede ved Espa. Turen ble på 12,7 km, endelig fikk jeg fullført drømmen om å gå den lengste markarunden!
Oversiktskart. Rød linje viser hvor jeg gikk idag.
……………..
Redigert 2. februar 2022. Teksten uforandret fra artikkelen i 2016. Lagt til bilde av voffen.
