Artig å lese de “gamle” turene fra Ulvåsmarka. Denne turen fra våren 2016 var en god langtur fra Espa til Årlia, på tvers av Marka. Koselig å gå innover marka når våren setter igang for fullt!
Turminne fra 1. mai 2016
Til trommingen fra en svartspett startet vi fra Espa i ti-tida. Hele ti varmegrader og nesten skyfritt! Dette skulle ble en flott 1-mai dag! Gikk først opp bratte bakkene til Aune og tok en pust i bakken. Omnsfjellet var virkelig drivkvit langt nedover Fossfjellet, Strandafjella var nokså snøåt, mens Rokollen var snøfri.
Videre oppover skogen til Aunmyrene ble det en del snø å gå på, men oppå de store myrflatene rundt Pikhaugtjønna var det sommerlig bart. Tok en rask banan her, men magen knurret så vi gikk skitraseen nord til veien og gikk til Oksbåsen.
Veien var brøyta i vinter, så nå var den helt tørr og fin. Satte oss på trammen i Oksbåsen og tok en lang hvil. Klokka var blitt to, det gjorde godt med mat nå.
Kjente at de våte myrene hadde tatt på, men etter et par brødskiver og varm te var jeg klar for nye utfordringer. Og en del snø å baske med. Stien oppover til Evjenslettet var det tildels mye snø, det hadde allerede vært mye markatrimmere idag, og de hadde også gått igjennom snøen.
Men vi kom da oss oppå hogstflata ved Hulluenget, strekte ut ømme fota og labba, før vi gikk ned til Årlia. Der omkring var det rett og slett skiføre, bra det var såpass stor utfart idag, gikk fint å gå i de spora.
Klokka var fire da vi endelig kom ned til Sør-Årlia, vi satte oss på verandaen til det grønne huset og koste oss lenge i solsteken.
Hjemturen gikk veldig greit og først nå traff vi på andre på tur. Vi gikk jo hovedstien nå, over til Rødåsen. Stort sett bar sti, men det var da noen snøflekker å baske med. Da vi kom til stikrysset til Hovslættet, merket vi for alvor at fuglelivet hadde satt igang kveldskonserten.
Det ble en fantastisk, sterk og variert fuglesang, det var blitt kveld, klokka nærmet seg sju. Et par bokfinker satt likeved, tror også jeg hørte svarttrost og rødstrupe, litt usikker på om det var en granmeis borti skogen der, mens en kjøttmeis ble bare overspilt av alle de andre. I tillegg til disse, kurret en ringdue kraftig oppi Hovslættet, en bjørkefink hold en gedigen og høylytt konsert borti ei bjørk like ved oss og oppi kraftlinja satt svartspetten og hakket infernalsk på isolatoren!
Så vi satt der lenge og bare tok imot all denne vellyden, jeg ble så rørt av all denne livsgleden, tenkte på min egen misère, gråt en skvett, var så glad for at det endelig var vår og nytt liv! For liksom å forsterke hele herligheten var hvitveisen blomstret ut idag, det var store hvite tepper omkring oss. Bildet er fra der vi tok imot livet, sittebenken oppom Rødåsen, Borga lytter andektig!
Tuslet etter hvert ned til Hulluflata, og derfra på sommertørr vei ned til Espa. Borga slet seg oppi baksetet, helt utslitt, jeg kjente at turen hadde tatt på ja, og måtte ta noen strekkøvelser før jeg satte meg ved voffen. Sola skinte så varmt i fjeset enno, mens vi delte den siste brunostskiva, sola seg så ned over Strandafjella, en magisk stemning i marka nå.
……………
Lett redigert 6. februar 2022, uendret tekst, lagt til et par bilder.
