Et av de beste minnene fra den første tida vår i marka. Dette må vært en av de første turene til Sør-Årlia siden ungdommen.
 
Turminne fra 3. mai 2017
 
Idag blir det langtur i marka. Vi ville ta oss en lang og fin vårtur bakover til Årlia. Rett og slett kjenne på formen, gå langt med tempo!
 
Espa
Startet som vanlig nede i Espa, klokka var for mye og nærmet seg elleve, men dagen var fremdeles ung og nå var varmen kommet over ti grader i steksola. Funderte mye på stillongs og ullgenseren, men de fikk nå være på foreløpig.
 
Maigull
Oppe ved  Gabrielrommet  var vi kommet godt i varmen, og vi gått fort oppover de bratte bakkene hit. Det var godt å sette seg ned i veikanten og ta innover seg våren. Vårsøg fra den lille bekken, graset som spirte, lukta av vår, hvitveisen som nå foldet seg ut i all prakt! Og sannelig, der var maigull kommet opp og sto i flott med sine gullgule blomster!
 
Oppildnet av dette, gikk veien videre bratt oppover i rakettfart, jo jeg har nok fått opp farten. På Hulluflata tok vi en ørliten tekopp, mens vi snørte på gamasjene, sannelig lå det snø oppi veien til Rauåsen.
 
Snøen var iallefall våt men det gikk da greit forbi Rødåsen og opptil trimposten. Der satte vi oss ved benken og brettet ut lunsjen. Jeg var på vei til å legge ut fjellduken ved ei bjørk og dandere meg selv og maten oppå der, maurene hadde begynt å jobbe for sommeren så vi skrinla den tanken.
 
Her oppi Rødåsen er vi på ca 320 moh, omtrent det samme som i Årlia, sommerstien innover marka dit er jo en lett kupert nytelse sommerstid. Men det som møtte oss inni skogen var snø, mye snø!
 
Traktorveien innover fra Rødåsen
Det ble en lang og dryg vading i masse snø østover, vi brukte nesten en time opptil Hulluenget. Vi var ikke framme før i tre-tida, men en stor overraskelse ventet oss!
 
Sør-Årlia
Skogen var tatt ut. Husene i Årlia var ikke lenger noen små hytter langt inni den mørke granskogen!
 
Utsikt mot Baklia
Det var snedig å stå ved en av stubbene og se seg rundt. De små husene i Baklia rett ned, Selkjølen videre sørover og den vide Yståsen. Dette har jeg aldri sett herfra før.
 
Klokka seg seg mot fire, vi var nokså slitne, men vi fikk bare fortsette. Gikk oppigjen til Hulluenget og så stien ned til Oksbåsen. Her nedover var det i meste laget med snø, og den var våt nå på ettermiddagen. Det tok sin tid før vi kom ned til husa i Oksbåsen. Nå verket det så ille i venstre foten min, og Borga var lei av snøen, så fant oss en rasteplass ved en av bjørkene. Fikk en god hvil, strekte oss godt ut.
 
Oksbåsen
Grusveien framover er ikke så værst å gå den. Det var jo endel snø i skyggen, men vi gikk da ganske raskt og ledig. Var ved krysset til Aunet i seks tida, det var der vi tenkte oss å avslutte turen idag, gå ned til Espa via Aunet. Men det var helranda snø den veien. 
 
Endelig nede ved krysset så sjanglet vi utslitte borti granene og tok oss en lengre matpause i den varme og stekende kveldssola. Trimmerne var nå kommet, de kikket så lurt på oss to i skogkanten! Jeg hadde bommet stygt på maten idag, jeg hadde gått tom for grovbrød i morges. Så matpakka var 8 skiver kneip. Forferdelig. Det er jo loff med en desj fiber, de 8 skivene tilsvarer såvidt 2 av grovbrødet jeg har med vanligvis. Jeg hadde gått småsulten i hele dag!

 

Nedre Rødåsen
Det var vanskelig å komme seg videre, en ting at man var så utslitt etter den milelange turen. Men det var så fint her, varmt og deilig, ingen snø, vår og hvitveis blomstring. Ned til Espa gikk det kvikt, jo jeg går kjappere ja, da jeg fiklet av gamasjene i bilen i åtte tida, erkjente jeg, nå er formen snart der, dette skal bli litt av en sommer!
 
………………..
Lett redigert 12. februar 2022
Har nok vært i Årlia flere ganger de siste åra, bl.a. en trimtur i 2015.
 
Sør-Årlia

8. juni 2015. Sør-Årlia – her ser vi at skogen står fint ennå.

0 Kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments