En av våre tidlige turer marka, mye å utforske. For mye snø baki marka, litt for lat og litt for dårlig vær, så vi kjørte oppi Espa idag. Gikk den korteste og beste turen med den største utsikten. Store vårgleder tidlig i april!
Turminne fra 6. april 2016
Til tonene av en enslig bokfink, ruslet vi oppover fra Espa i elleve tida.
Det var så fint vårvær, varmt og godt, ti grader, men tåka lå tett som grøt. Var veldig spent nå, var jeg virkelig igang og kunne gå langt i marka? Så hørte vi en tung lyd av fjellsko, en svett Andreas kom løpende nedover veien, hadde vært på Rauhåmmåren en tur.
Etter en liten halvt time var vi oppe ved Gabrielrødåsen. Så langt var veien snøfri, tåka lå fremdeles tett, det gikk seint med meg, men jeg gikk nokså uanstrengt og lett! Videre et kvarter så var oppå Hulluflata og fant fram en banan. Det gjorde godt, Borga fikk endelig lagt seg ned for en hvil.
Stien videre til Rauhåmmåren var grei, faktisk bart inni skogen, litt snø utpå åpne flater.
Vi gikk utpå utsiktspunktet før Rauhåmmåren, Krokdalsutsikten (Hekseberget), fant fram maten og tok en lengre lunsj.
Fremdeles ingen større utsikt utover Orkdalen, så jeg fikk reflektere over eget velvære. Venstre foten var nokså sliten, det gjorde vondt i beinhinna. Men ellers så var det bare velstand, jeg var litt overasket over det, så da er jeg altså godt igang igjen!
Etter et par minutt var vi bortpå selve Rauhåmmåren, nå lettet gråtåka og vi fikk tatt en del bilder av byen vår. Fotograferte utsiktstavla nøye, hver en bit, må prøve å revidere den, har jo sommerbilder av Trollheimen som er klare og skarpe, på tavla er det vinterbilde med for mye skyer, får ikke med alle fjella.
Ble ikke lenge her, dagen var ung og det var nesten snøfritt oppover skogen. Vi gikk derfor oppå myrene, etter stien mot Ulvåsen, mye spor etter markatrimmere. Det var jo litt snø, men stort sett bart utover myra.
Borti skiløypa hadde det vært kjørt med scooter idag, men det var tynt med snø, allikevel, det hadde gått noen på ski nylig. Vi fulgte skitraseen ned til Rødåsen, kom dit i 5-tida, smakte godt med varm te og daim nå!
Godfølelsen fra tidligere tider seg innover meg, jeg syntes ikke det var så langt runden fra Rømmesmyra til Rødåsen, gikk greit og uanstrengt ned mot Hulluflata igjen.
Følte rett og slett at jeg kunne fortsatt i timesvis, måtte gjøre noe med det.
Nede ved krysset opp til Oksbåsen hadde skyene trekt over igjen, det var en sånn stille, magisk, tidlig-vårkveld. Jeg måtte bare borti hvilebenken og avslutte dagens store lille tur. På gammelmåten drysset jeg ut alt utstyret omkring meg, satte meg på fjellduken, tok på meg den røde fjell-ullua, tok fram den siste brunostskiva, voffen fikk frolics, helte oppi koppen den deilige varme søte Lady Grey teen og sukket henrykt, nå er det levelig igjen!
Tuslet så takknemlig ned til Espa, klokka var sju, en hel masse folk kom akkurat nå på markatrim.
…………
Oppdatert 3. mars 2022, nesten uendret tekst, ordnet noen nye bilder.
