Et herlig minne fra første tida i marka, ville utforske stiene sørover fra Lomtjønna mot Storhauka. Aldri vært der før, kom litt på villstrå!
Turminne fra 3. juni 2018
Idag ville vi se på stier sørover fra Lomtjønna, et område jeg aldri har gått i. Vel, jeg har gått på ski Markaløypa/ skiløypa over fra Kvitsteinan til Lomtjønna, det er ganske lenge siden.
Startet i elleve tida i Espa, 14 grader, skyfritt. Ganske behagelig sommertemperatur, blir fint å gå opp til Aunet idag. Det var virkelig fint i marka idag, nesten høysommer-blomstring!
Brukte bare drøyt 20 min opp til Aunet idag. Gikk ikke fort, men gikk uten stopp, er i bra form nå. Oppe ved huset en kort hvil før vi gikk videre østover i retning Aunmyrene. Tok av sørover og opp stien til Lomtjønna.
Det ble varmt oppover den bratte stien. Særlig over hogstflatene, hvor tyttebæra sto så fint i blomst.
Halvveis opp tok vi dagens første tekopp, slappet av litt, det gjorde så godt for begge. Borga likte ikke den sterke varmen så vi fikk ta det litt med ro oppover stien. Fint med vannet for voffen, oppi her er våte myrdrag og like ved bekken fra Lomtjønna.
Nedi myra like etterpå ble det ny pause for å ta bilde av bukkeblad som blomstrer så fint nå!
Den står vanligvis uti vatnet eller på dyvåt myr, her hadde myra tørket inn, det var bare å legge seg ned ved den uten å bli våt.
Kom så opp til Lomtjønna i to-tida, så for meg en god pause i deilig skygge i gapahuken ved vatnet. Neida, der var det fullt hus og stormende jubel, de hadde kanskje overnattet i småhusene her på haugen.
Så vi satte oss utpå kanten, mindre skygge, friskere vindtrekk.
Etter en god times god lunsjpause tuslet vi også ned til Lomtjønna og gapahuken, gjengen hadde gått ned igjen. Vi bare knipset noen bilder av det speilblanke vatnet og fortsatte så videre sørover. Veldig spent nå, ifølge kartet skulle det gå en sti fra Lomtjønna sørover mot Spjøtlia og Haukåsen.
Stien fant vi greit i kanten av granskogen, en ganske tydelig sti, ikke merket. Den gikk bratt oppå ei ganske stor myr med flere rare inntørka furuer.
Her kom vi oppå en furukolle som var perfekt for en rast, ganske frisk og avkjølende bris. Turen opp bratte stien i steksola og blikkstille ble dryg nok for oss begge, så vi hvilte langflate her en stund.
Det var bare knapt hundre meter videre så kom vi på den gamle og delvis gjenngrodde skogsveien fra Spjøtlia. Det var tydelig at folk flest hadde gått vestover, stien var mye kraftigere den veien. Skulle kanskje gått litt bortover der vi også for å se hvor stien ble av. Det var lang nok tur allerede, klokka var over fire, så vi gikk østover for å finne skitraseen tilbake til Lomtjønna. Den kom vi på ganske raskt, det fikk jeg ikke med meg at det var den, det var litt dumt. Når jeg ser på bildet i ettertid er det noe kjent med terrenget, tjønna heter Ståkkåtjønna, vi renner da forbi den på ski ned til Lomtjønna oppom Lauvåsen.
Her står jeg i krysset stien x skitraseen, burde ha sett meg rundt, burde ha sett at skitraseen gikk videre nord tilbake til Lomtjønna vi kom fra:
Vi bare gikk og gikk vi, fortsatte skogsveien som egentlig ble mer og mer gjengrodd, lenger og lenger øst. Helt fram til den snudde ned mot Storhauka. Da hørte vi lystig prat i skogen, og raskt kom det to trimmere! Og de spurte hvor vi skulle, vi så kanskje litt ut som på villspor.
Trimmerne var jo lokalkjent og visste av alle stier i området. De ble med oss tilbake nesten til skitraseen. De skulle gå en snarvei like ved, da kom vi snart alle mann på skitraseen.
Det sparte oss for timelang tur på villstrå. Jeg hadde neppe snudd før jeg så Storhauka, og da begynner det å bli langt heimatt.
Bortover skitraseen gikk det greit, nå var vi kjent igjen, og gikk kjapt bort mot Lomtjønna, satte oss i dyp skygge under ei furu og hvilte. Satt lenge, nesten en time til klokka ble seks, vi var begge slitne og kokvarme etter den litt for lange avstikkeren mot Hauka.
Resten av turen ned stien til Aunet var en stor nytelse i lav kveldssol. Vi satte oss ned flere ganger for å nyte den fantastiske sola som strålte innover marka. Det er nå fint oppi her allikevel da, selvom det meste er kulturmark i skogen og hogstfelt.
Kom ned til Aunet igjen i åtte-tida. En lang tekopp og banan, det smakte så godt i den stekende kveldsvarmen. Det hadde dratt over noen skyer tidligere i kveld, det ga litt mer levelig temperatur.
Ned til Espa var en frydefull vandring, med alt som blomstret. Nesten vanskelig å rive seg løs fra vakkerheta, der sto sannelig et par liljekonvall i blomst! Så klokka ble ti ikveld også. Vi hadde gått nesten ei mil idag, kjente det nok i fotan, men uten særlig smerte, jeg er nok der jeg skal være nå, lever livet!
Oversiktskart. Startet fra Espa lengst nordvest på kartet og gikk via Aunet til Lomtjønna. Videre stien sørover til Ståkkåtjønna. Derfra traktorvei østover i retning Fannremssetra. Tilbake via Ståkkåtjønna, gikk Markaløypa nordover og tilbake til Lomtjønna. Hvor vi gikk er merket med røde T.
——————
Oppdatert 3. mars 2022, uendret tekst, lagt til et par bilder og kart.
