De aller første turene våre i marka var spennende greier, turen til Lomtjønna fra Espa via Aunet, ble raskt en av de store favorittene! Med hardt snøføre idag, ville vi krysse myrene og gå til Kvitsteinan først.
Turminne fra 12. april 2016
Vi startet i elleve tida oppi Espa og ruslet oppover marka i retning Rasmusrommet. Ti grader, gråvær.
Da vi kom oppi Aunet, hang det istapper fra taket. Vært skikkelig frost i natt ja. Snøfritt og fint her oppi, så vi tok en kjapp tekopp og studerte utsikten over dalen og Strandafjella.
Ruslet videre oppover markastien, det ble stadig større snøflekker inni granskogen, nå så vi fotsporene etter markatrimmeren vi hadde møtt. Kom snart opptil stifaret til Lomtjønna, men det fristet lite å gi seg i kast med laussnøen oppover skogen.
Vi fortsatte oppover og utpå de store myrflatene i Aunmyra.
Det gikk veldig fint å gå midt utpå myra, om sommeren er dette hengemyr, men nå var den ganske hardfrosset og store snøflak. Det var et gammelt skispor vi fulgte. Kom etterhvert opptil skitraseen/ Markaløypa fra Ulvåsen. Et tynt issnølag som en kvit stripe bortover, her var nok skisesongen over for i år.
Da plutselig spisset Borga ørene kraftig! I det samme gjallet høye trompetstøt fra Pikhaugtjønna. Sånn flaks, jeg fikk virkelig sett traneparet danse sammen med utspredte vinger! Det var et vidunderlig øyeblikk, noe slikt har jeg bare lest om, ikke opplevd på nært hold.
Beriket av tranespillet, ruslet vi videre opp skistraseen til Kvitsteinan. Fant oss en tørrabbe ved ei furu og tok en lang lunsj. Hadde med nystekte vafler idag. Kvitkrull er så fin her omkring.
Tranene fortsatte med dansen nedpå tjønna, det er altså så magisk stemning disse tidlige vårdagene!
Skitraseen over til Lomtjønna på Fannremssida, var nesten gangbar med ski, men det stakk nå opp mye lyng. For oss til fots var det en grei fottur i løypa opptil Lomtjønna, det ville blitt mye laussnø i furuskogen oppover.
Jeg torde ikke å gi meg utpå isen på Lomtjønna, så vi gikk over demningen istedet. Kom til gapahuken i fire tida, godt med en hvil for oss begge nå. Borga var blitt sulten så det ble litt frolics og vaffel å få.
Jeg var optimist på at stien rett ned til Aunet skulle være enkel å finne. Men nei. Den var håpløst dårlig merket. Forsvant for oss under all lausnøen nedover skogen. Så det var bare å dra fram gps og legge kurs. Den kom jo fram her og der nedover, slik at vi fikk korrigert oss inn. Men øverst i hogstfeltet glemte vi bare stien og trakk rett ned på hovedstien. Litt kronglete nedi bekken, Borga spratt over, litt verre med meg og den såpeglatte isen.
Vi hadde ikke bommet så mye, stikrysset var bare et tredve tall meter lengre vest.
Nede ved Aunet igjen i seks tida, hvilte vi støle lemmer og labber, studerte Annølkammen på andre sida av dalen. Ta oss en tur dit Borga? Voffen bare gryntet, vi må vel ta det rolig en dag først.
Tilbake til bilen i sju-tida. En fantastisk dag, en god trimtur. Artig med vår og lange fotturer igjen!
Oversiktskart med dagens gps-spor
……….
Lett redigert 11. mars 2022, uendret tekst, lagt til noen bilde: Samme kartet, det er gps-sporet på kartet i gpsn fra dengang. Turen til Annølkammen ble noen dager senere, 4. mai.
