Endelig vår! Endelig vårtur fra Espa! Ventet en hel vinter på dette. Idag ble alt en herlig nytelse og alt var bare bra! Dette minnet er så godt å tenke på, var klar for det, klarte å gjennomføre det, det er kort tid siden, er jeg der nå?
Turminne fra 12. april 2019
Idag stemte alt, været, humøret og kroppen. Borga var opplagt og spretten. Stilte i nydressen, det jeg bruker om våren, overgangen fra sprettkalden til stekvarmen om sommeren.
Ruslet i glede oppover veien til Nedre Rødåsen, det er vår i marka!
Kom oppi Gabrielrommet i elleve tida, vi hadde ikke brukt mer enn en liten time opp fra Espa idag. Gode sju grader, veien var snøbar opp hit, vindstille. Vi la oss ned i den snøfrie enga og hadde en herlig tepause. Jo så sannelig, rundt oss var mange, mange vårkål og maigull i store fete blomsterknopper, bladene var allerede utbrettet! Åh så fint å se at den nye vår er i gang — no livnar det i lundar!
Oppå Hulluflata hadde vi lyst å gå videre i vårbare enger, altså oppå Raudhåmmåren. Å vase i snøen oppover Rødåsen fristet ikke helt.
Men vi tok veien opp til Rødåsen likevel. Angret ikke på det. Det var jo hardtrampet sti helt opp til Markaløypa, lett å komme opp dit!
Oppi løypa så vi at skiføret er smeltet bort for denne sesongen, det var helt bart oppi engene, bare noen flekker nedi skyggen.
Så der ble det en lengre påskelunsj! Strødde ut fjellduken og la oss langflate på den. Med de hvite diamanter glitrende under sola, Trollhetta og Snota! Livet er herlig!
Fra Rødåsen gikk vi markaløypa, skisporet, videre sørover.
Det var fremdeles brukbart skiføre innover skogen, har jo vært solid nattefrost den siste uka. Utpå myrflatene så vi våren ja, snøen var tynn og ujevn, bekkene var åpne.
Det tok en liten time å gå borttil Oksbåsveien. Litt greit å vite det, da blir det tre timers tur for meg fra Rødåsen til Kvitsteinan og tilbake når det er snøføre. Vi biet ikke lenge ved vegen, klokka var halv fire, vi hadde rikelig med tid for en sving innover til Oksbåsen. Veien var brøytet! Og sannelig kom det en bil kjørende innover, kjørte til endes før den kom tilbake, det var ingen problem, veien er skikkelig vintervei med hardt snøføre, ikke glatt. Og dermed godt å gå for oss.
Så da var vi der ved dagens mål, klokka var bare fem, sola sto høyt, alt stemte og fotan var bra! Vi ble her lenge og hvilte, Borga var også sliten etter snøvandringen ned fra Rødåsen, snart snorket hun så fornøyd i grasenga i Oksbåsen! Nybuksa mi var bare perfekt, ingen grunn til å bruke tung og varmforet vinterbukse lenger.
Turen tilbake til Nedre Rødåsen tok sin drøye time som vanlig, fikk opp bra fart på veien, fast og fin snøvei utover, nesten bedre enn om sommeren. Blir jo sliten av en så lang transportetappe, så en pause under grana vår var nødvendig. Er jo bare en halvtimes tur ned til Espa herfra, så det var ingen stress, vi ble her i ro til sola begynte å duppe ned i trekronene i vest. En så fantastisk dag med sol fra skyfri himmel, lovet bra for fantastiske solnedganger!
Nede ved Espa, kom det en trimmer oppover i bra tempo. Var noe kjent. Javisst, det var jo han som pleiet meg etter strekken i foten, det vi trodde var lårhalsbrudd. Han så rimelig ovandotten ut, klokka er jo åtte på kvelden fikk jeg vite, er du ute i marka ennå?! Var nok fornøyd med pasientens helbred nå ja, poenget var vel at han hadde vært hos meg i dag morges. Ettårskontroll, ville vite om jeg var gangfør. Vi fikk en trivelig samtale om marka og turlivets gleder!
Så da gikk sola ned, og jeg virret rundt med kameraet for å fange inn de siste gullstråler.
Storfornøyd med dagen, allt stemte og ingen vondt, bare så sliten. Dette er livet, være ute og kose seg med den nye årstid!
Dagens tur tegnet med rød strek. Gikk oppå Rødåsen først, så markaløypa ned til Oksbåsen og Oksbåsveien tilbake til Espa.
…………
Lett redigert 11. mars 2022, et par nye bilder, uendret tekst.
