Idag var forventningene skyhøye, men snarest ble alle lagt til jorden som et uoppnåelig minne, kroppen var ikke med i det hele tatt. Men det ble da en fin tur, formedelst nyinnkjøpt suv, som i praksis var uregjerlig og for stor i fisken. Og endelig en aften bak baksetet i lav sol, en stor glede jeg vil leve på.

Turminne fra 5. juni 2022

Sognlia

Var i Sognlia i to-tida, for mye ræl å ordne med på ut-tur. Vakker juni-sol, dog iskald vind. Mye pensjonister som rak omkring i tunet. Tok opp Grytdalsveien, som fort ble i brattast laget, kan da ikke huske det.

Veien innover Grytdalen

Oppe ved stikrysset til Svartfjellet var jeg pust ferdig som vanlig. Nå skulle jeg helst gått rett fra og kost meg med utsikten over Våvatnet fra steinbenkene.

Men jeg slet meg videre, oppover. Det lokket en greplyng! Etterhvert som jeg slet meg oppover innså jeg at den var oppi fjellet den, ikke mye nedi blåbærfuruskogen.

Jamtfjellet

I ørska slet jeg meg opp til første kvitkrull-rabben, og tømte der sekken. Spredte ut fjellduken og la meg oppå – åh så sliten!

Det fulgte snart et hurrarop! Nå så jeg fjell med snøremser! Det har jeg ikke sett på flere år!

Der jeg satt, litt i le, det var så kald vind, fikk jeg faktisk litt “atti fjella” stemning, og kom i godstemning i etterhvert som brunostskivene gled ned med varm kaffe.

Å gå noe videre var ikke tema idag. Prøvde en bit opp, men kroppen ville ikke. Sukk, blir ingen greplyng idag heller. Tuslet rett ned til Grytdalsvegen.

Våvatnet

Ser så fint utover Våvatnet fra veien. Gikk nå ned til steinbenkene.

Steinbenkene

Var ikke sulten, men etter et par brunostskiver her, var kroppen mer med. Utsikten var forferdelig, uten å må gå inn på det. Koste meg likevel, i noen sekunder var velværet likevel såpass godt at jeg likte å være ut på tur et helt annet sted en vanlig.

Sognlia gård

Ruslet stille og fredelig nedover mot Sognlia. Fjellfolket var nå på vei heim, alle ropte hei da de hastig passerte. Trivelig det da.

Nede ved gården var alt av søndagstur-folk dratt og jeg hadde hele verden for meg selv. Nå med suv, hadde jeg noe nytt, ei diger hundekoja til rådighet, ja, jo det var en diger Volvo jeg krøp baki, minner fra fars PV på 50-tallet!

Der baki fikk jeg den store stemningen! For en stakket stund var jeg ved Gunnessætra og slappet av etter langtur til Trollhytta. Det var 15 år siden, men de beste følelsene seg inn over meg med brunostskiva,  varm kaffe og sittende i Lotus på voffeteppet fullt av hennes hår og myse utover Sognlia.

Sånn etter 19 cruiset jeg rolig utover og ned mot Gangåsvatnet igjen. Sånn en fin dag!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

0 Kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments