I smerteørska så jeg klarsyn, idag var dag for orkideer! Dagen var et stort regnvær, men i et øyeblikks velsignelse lettet det og sola synte seg. Ut en tur å se!
Turminne fra 16. juni 2022
Kjørte oppi marka forbi Espa og oppå Hulluflata. Krafset fram krykka og krøkket oppover noen minutter mot Rødåsen. Jahooo! Joda den var der, men noen gledeshyl ville ikke ryggen ha noe av.
Krykket ned igjen, danderte på kamera og vaklende grep rundt stavene. Det fikk briste eller bære, hadde mobilen i umiddelbar nærhet i fall noe velta.
Det var et vakkert syn. Jeg ble så varm om hjertet, jeg gråt av glede der jeg sto og svaiet. Noen gedigen fotoseanse ville det ikke bli, man får ta det man får.
Et halvt dusin vakre nattfiol-rosetter, halvparten hadde allerede bragt opp blomsterstilk med store, fine blomsterknopper på. Ja nå er sommeren her!
Ved bilen igjen, snudde jeg linsa mot Trollheimen. Ser jo kvitflekket Snota i mellom stolpene.
Ei god stund i marka i knopper av sommeren. Stund som varmet mi sjel, det er håp i år også!
Som Børli setter igang sitt dikt om juni.
Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser på har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.
