Den fineste tida i året er omkring oss. Utpå eftan var jeg i den, noe kjølig, men helt perfekt turtemperatur. Dagene er mye godt onde for meg, en sann glede å komme seg ut. Idag bare helt som jeg fant det for godt!
Turminne fra 19. juni 2022
Ved veis ende i Knutsslettet ble det kaffe og brødskiver i baksetet. Hadde ingen planer, bare være. og var baki der en time og koste meg i grønnsfæret rundt meg.
Returnerte litt og tok oppover stien mot Evjensslettet. Stien til stubben altså.
Det var virkelig blitt grønt og fint nå, den sterkeste grønnfargen i juni!
Tuslet oppi hytta ved Oksbåsen, det var alt jeg strakk til idag. Pust ferdig, satte meg på trammen ved Runebu. Erkjente at det største har skjedd iår også, og jeg fremdeles var istand til å bivåne det!
Tuslet ned veien igjen. Å så skjønne sommerblomster som hilste meg nedover. En stor koloni fjellfiol sto bortunder granene, var vel for varmt til den uti enga.
I kantene var det så fin blomstring av skogstorkenebb og engsoleie, hjertet mitt frydet seg!
Nå ligg steinrøysa solvarm med fingerstrå
Blåklokkevikua —
Je er heme nå
Blåklokkevikua —
Den var lykka for meg
Den vi fekk som ei gave da vi var små
En stor dag for meg i all sin enkelthet.
Livet er her og nå – nå er tida for å gå en tur å nyte det!
