I hodet var en sånn tur uløselig knytta til glede, vi hadde langtur på kalkskifer i mellomalpin i sikte!. Så tidlig start og voffen halvsovende oppi buret baki bila. Tre timer biltur, gosh. Men glede kan aldri måles og idag var alt i godlage og yr ønsket lykke til, juli dag med 17 grader oppi fjellet.
Turminne fra 4. juli 2022
Startet fra fra Svartvatnet før ni. Tidlig nok, ble nok en kaffepause nedme elva. 12 grader allerede, lettskyet, stille. Voffen gjespet langt, men var snart i farta.
Rundt vatnet var allerede gubbene igang, vurderte dagens oter-seanse. Eller stang? Vi var ikke ned til de, vår tur var lang nok, så vi dreide oppover.
En kaffepause på kanten var godt nå, hadde gått nesten 2 timer allerede. Fin sti i lyngheia så langt, angret nesten på at jeg hadde lagt igjen gpsn, regnet med at jeg kjente fjellet nok.
Vi klemte på. Været vekslet fra formidabelt strålende nå i en runde med grått. Peste oss opp ei bratt ur og over ei reinrosehei.
Skulle jeg stanse her eller gå for toppen, kunne vært noe blant reirosene. Gjorde det i Resfjellet, voffen fiikk topptur, jeg knipset reinrosa.
Endelig oppå toppkammen. Noen spreke damer var i forvegen. Og Dovrefjell gnistret i sør! Jo, nå lettet det, vi hadde gått ei dryg mil nå, det har jeg notert, så nå var det ikke langt igjen.
Opp mot toppen svevde vi, jo dette var livet! Nå åpnet seg hele greia, Trollheimsfjella herfra og nordover, Nordmør vestover hele utsikten over mot Saksa og i øst Sylene.
Oppå toppen kom gledestårene. Voffen sto nå der og kikket rart på meg, var dette så spesielt? Bra det da, nå måtte vi hvile lengst mulig. Tidligere notater fortalte 14 km hit til varden og klokka var 18 nå, ville bli sen aften. Men real turmat var klar, den var klar til siste bakken før Svartvatnet.
Etter fire brunost, tre kopper kaffe, dunge med pellets og vann til voffen, kvelva vi trau og sovna. Forsikra meg om at verdenshjørnene var der, Storsylen, Vassfjellet, Kopparn, Saksa, Reinsfjellet, Trolla, Snøhetta, joda, og dronningene Snota og Neådalssnota midt oppi!
Så langa vi ut nedover. Det var jo litt av et blokkhav nedover, men bra bevokst så gubben fikk da opp farta bak trekkhund. Vi gikk bare på, visste godt at det ville bli ni på kvelden før vi kunne gafle i oss middagen nede ved vatnet.
Der fant vi ei god seng i blåbærlyngen. Tok med oss Real turmat posen dit. Lapskaus til voffen og kylling i karri til meg. Ubeskrivelig godt, særlig nå med nesten 3 mil fjelltur i labban og fotan. Ble skjønt enige om at slike turer må vi ta flere av, blir jo helt lyrisk her ved kveldsmaten, lever lenge på dette. Og selvfølgelig – kveldssalme.
Velt alle dine veier
og all din hjertesorg
på ham som evig eier
den hele himlens borg.
Like ved var jo skyssen heim, så vi drøyde til siste solstråle kilte i fjella bak oss. Cruiset nedover dalene hjemover, voffen snorket høylytt og jeg hadde Diana Krall på radion. En perfekt dag!
………….
Oppdatert 6. juli.
Fantasi? Nja, det var engang dette var noe vi gjorde. Teksten er sant å si oppspinn, syns det var litt artig å fridikte en sånn tur som kunne vært. Bildene er høyst reelle, oppdiktete navn bortsett fra sildra, er du kjent i Midt-Norge, kjenner du igjen hvor bildene er tatt.
